Stubbebryter
En stubbebryter er en løfteinnretning som brukes til å bryte opp trestubber, røtter og steiner fra jorda med manuell kraft. I fjellbygdene ble den ofte kalt steinbryter, på Jæren kalles den steinbukk.
Stubbebrytere var i bruk på 1900-tallet til gravemaskiner og eventuelt stubbefresere tok over anleggsarbeid og nydyrking.
Konstruksjon[rediger | rediger kilde]
Stubbebryteren består av tre eller fire solide bein som møtes øverst, slik at stubbebryteren får en pyramidefasong når den plasseres over trerota. Øverst i spissen er det festet en talje eller løfteanordning med utveksling og kjetting eller reip ned til rota, slik at man kan trekke den rett opp med stor kraft.
Stubbebrytere finnes i ulike størrelser og med ulike løftekonstruksjoner. Mange har en sveiv plassert mellom to av beina, slik at kjettingen eller reipet først går fra trerota opp over taljen i toppen og så ned til sveiveinnretningen.
Vanlig løftehøyde for en stubbebryter kan være 2 – 3 meter. Mindre stubbebrytere kan løfte 5 – 10 tonn, de større modellene 15 – 20 tonn. Ulempen med de største modellene er at de er tyngre og vanskeligere å frakte og sette opp.
Stubbebrytere i jordbruket[rediger | rediger kilde]
 Stubbebryteren kom i bruk i Norge rundt 1910, og ble stående som et symbolredskap for bureising i tida etterpå. Den var en stor teknisk nyvinning for dem som skulle dyrke opp ny jord. Den var effektiv, enkel, rimelig, nesten vedlikeholdsfri og nesten uslitelig. De største stubbebryterne krevde hest og kjerre til transport, og et helt arbeidslag til flytting. Men de mindre modellene kunne fraktes og betjenes av et par mann – eller av mann og småbrukerkone. Om ikke økonomien holdt til egen stubbebryter, kunne de robuste redskapene lånes av en nabo – eller eies i fellesskap blant nydyrkerne. «Rimelig» er nemlig et relativt begrep – for en kar i gårdsarbeid kunne en stubbebryter fort koste en drøy månedslønn i mellomkrigstida. For nydyrkerne bød stubbebryter-teknikken dessuten på en viktig fordel: Den trakk ikke bare opp opp selve stubben. Den fikk også opp de mange og lange røttene. Det rensa jorda, og sparte mye slit med hakke og spade. |
-
Bruk av stubbebryter for å rydde tidligere skog til åkerjord ved Landbrukshøyskolen på Ås i Akershus, trolig på 1920-tallet. -
-
Norske flyktninger i Sverige arbeider med stubbebryting i Lidköping i august 1941. På det meste arbeidet 6-7000 norske menn i svensk skogbruk under krigen.
.jpg)
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Olav Randen: (side 37, 253, 255-257) Brøyte seg rydning : bureisingstid og bureisarliv, Boksmia (2002) ISBN 82-91871-13-2