Strylav

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Strylav
Strylav i Tsjekkia
Strylav i Tsjekkia
Vitenskapelig(e)
navn
:
Usnea
Norsk(e) navn: Strylav,
gubbeskjegg
Hører til: Slekt: Usnea,
Familie: Parmeliaceae,
Orden: Lecanorales,
Klasse: Ascomycetes,
Divisjon: Ascomycota,
Kongerike: sopper (Fungi)
Habitat: på trær
Utbredelse: nordlige halvkule
Usnea filipendula fotografert i Østerrike.

Strylav (latin: Usnea), også kalt gubbeskjegg (feilaktig), er en slekt av hengende lav. Plantelegemet (thallus) – som i likhet med andre laver er en symbiose mellom en sopp og en fotosyntesevert (alge) – henger på grener i trær og kan bli inntil 80 cm langt. Det finnes 19 arter i Norge.

Slektens arter kalles ofte (feilaktig) for «skjegglav» eller «gubbelav», men kjenens fra disse slektene på at strylav er elastisk – ved fukting eller bløting av laven vil den kunne trekkes ut med en elastisk midttråd. Dette kjennetegnet er sikekrt, og strylav er den eneste av disse ellers like artene som er medisinsk virksom.

Strylav hører til gruppen busklav innenfor familien Parmeliaceae, og det er i alt 30-40 arter av hengende busklav i Norden, fordelt på slektene:

  • Skjegglav (Alectoria) – 3 arter i Norge
  • Brunskjegg (Bryoria) – 15 arter i Norge
  • Strylav (Usnea) – 19 arter i Norge
  • Ragglav (Ramalina)
  • Ulvelav (Letharia) – én art i Norge.

Strylav er vanlig på gran og andre treslag i Norge, men noen arter vokser på stein. Voksestedet er ofte gammel urskog, og veksten ser ut som gulgrønne, grønngrå eller andre lyse «ulldotter» som henger ned fra trærne.

Medisinsk bruk[rediger | rediger kilde]

Strylav har vært i medisinsk bruk som antibiotika i mange århundrer. i Kina har det vært brukt i kanskje 3000 år. De brukte huldrestry (Usnea longissima), mens det i Japan og Korea også ble brukt Usnea diffracta mot tuberkulose og bronkitt.

Om lag 1% av laven utgjøres av usninsyre, en slags bredsprektet, antibiotisk fenolsyre. Den virker trolig mot både tuberkulosebakterier, stafylokokker, streptokokker og pneumokokker. Videre inneholder artene diffractasyre, barbatinsyre, linolensyre, arakidonsyre og lobarsyre. Det er også C-vitamin i strylav. Trolig kan stoffene også hemme svulster og virke antiseptisk.

Taksoniomi og arter[rediger | rediger kilde]

Huldrestry (Usnea longissima) er meget sjelden, og vernet i Norge. Den ser ut som «juleglitter» ved at den henger ned fra greiner i lange laser. Den er medisinsk virksom (slimløsende), og vokser nesten utelukkende i urskog.

Universitetet i Oslo har registrert mer enn 90.000 arter av lav, og det er et stort antall slekter og arter også i Norge. Den taksonomiske plasseringen av slekten gjengis nedenfor:

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur og eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Krog, Hildur/Østhagen, Haavard/Tønsberg, Tor: Lavflora. Norske busk- og bladlav, Oslo 1994, ISBN 82-00-41445-0
  • ITIS - Usnea
  • Rolv.no – Månedens urt – «Usnea, skogens antibiotikum» (lest 11.nov 2008)