Stroop-effekt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Grønn Rød Blå
Fiolett Blå Fiolett


Blå Fiolett Rød
Grønn Fiolett Grønn


Stroop-effekten: det er enklere og raskere å nevne blekkfargen på det første ordsettet enn det andre.

Stroop-effekten og Jaensch-effekten kan forstås som interferensen som følger av at den semantiske betydningen av et ord må undertrykkes til fordel for persepsjonen av ordets blekkfarge. John Ridley Stroop publiserte i 1935 artikkelen «Studies of interference in serial verbal reactions» som omhandler oppmerksomhet og interferens.[1] Studien har siden hatt stor innflytelse innenfor kognitiv psykologi, og siden Stroops klassiske studie i 1935 har det (til 1991) blitt publisert over 400 artikler om emnet.[2] MacLeod foreslår at årsakene til fenomenets enorme interesse kan være grunnet i at de kognitive oppgavene gir oss innsikt i grunnleggende prosesser ved oppmerksomhet, eller at robustheten ved fenomenet gjør det vanskelig å forstå og tolke.[2] Stroop var engasjert i studier av fargebenevning versus lesing av fargeord, og kom med dette frem til idéen om en sammensatt stimulus, hvor forholdet mellom ord og farge var inkronguent.[2] Eksempelvis kunne fargenavnet være «rød», mens blekkfargen var blå. Stroop fant blant annet at reaksjonstiden for betingelsen hvor forholdet mellom dimensjonene var inkongruent var 74, 3 prosent lengre sammenlignet med betingelsen hvor forholdet var kongruent.[1]

En forklaring på hvorfor Stroop-oppgaven kan være vanskelig er at prosesseringen av den ene dimensjonen krever mye mer oppmerksomhet enn prosesseringen av den andre dimensjonen. Det å benevne blekkfargen krever flere ressurser enn det å lese det irrelevante ordet. Videre anses det å lese ordet som en obligatorisk aktivitet, mens det å benevne fargen ikke regnes som det. Denne ubalansen kommer antageligvis fra at vi vanligvis leser ordene vi persiperer, heller enn å benevne fargen på blekket.[2] Stroop hevdet i tråd med denne forklaringen at økningen i reaksjonstid illustrerer den habituelle responsen som en interferenseffekt som forekommer ved lesing av et ord.[1] En alternativ forklaring kan være at en respons utløses når de mentale stiene for å produsere responsen er tilstrekkelig aktivert.[3]

Stroop-oppgavene har vært svært mye brukt ved forskning på selektiv oppmerksomhet. Det finnes imidlertid en rekke variasjoner av Stroop-effekten.[3] En av de mest brukte er den emosjonelle Stroop-testen, hvor fargenavnene erstattes med emosjonelt ladede eller nøytrale ord. Deltakerne bes om å benevne blekkfargen. Forskere har funnet at det er større forsinkelse i deltakernes responser ved emosjonelle ord sammenlignet med nøytrale ord. Disse funnene antyder at automatisk lesing av emosjonelle ord skaper mer interferens enn lesing av nøytrale ord.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Stroop, J.R. (1935). Studies of Interference in Serial Verbal Reactions. Journal of Experimental Psychology, 18, 643-662.
  2. ^ a b c d MacLeod, C. (1991). Half a century of research on the Stroop effect: An integrative review. Psychological Bulletin, 109 (2), 163-203.
  3. ^ a b c Sternberg, R.J. (2006). Cognitive Psychology (5th ed.). Belmont: Wadsworth.