Stripet bjørnespinner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stripet bjørnespinner
Nomenklatur
Grammia quenseli
Paykull, 1793
Populærnavn
Stripet bjørnespinner
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamiliePraktfly
SlektGrammia
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: helt nord samt i alpene i Europa, Asia og Nord-Amerika.
I Norge i Finnmark og Troms.
Inndelt i

Stripet bjørnespinner (Grammia quenseli (Paykull, 1793)) er en bjørnespinner (Arctiidae).

Andre bjørnespinnere som bare lever i fjellet, eller helt nord er nordlig bjørnespinner, polarbjørnespinner og flekkbjørnespinner.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Stripet bjørnespinner har en tykk og lite håret kropp og et tydelig vingemønster. Bakkroppen farget i gul-orange på sidene, ryggen er mørk brunsvart. Bakerst, hos hannen, er det lengre gul hårdusk. (anal-hårdusken). Brystpartiet har lyse gule linjer.

Stripet bjørnespinner har omtrent svarte framvinger. På hver vinge er noen lyse gule flekker eller linjer. Bakvingene er hovedsakelig gul-orange eller lyst grå flekker, eller omvendt, lyst grå, med noen mindre gule flekker. Vingespennet er mellom 27 og  40 millimeter. Vingene holdes taklagt bakover kroppen i hvile.

Enkelte arter bjørnespinnere i delgruppen Arctiinae kan kanskje forveksles med andre sommerfugler, kanskje særlig andre arter i gruppen Noctuoidea. Men de kan skilles fra disse ved de to duftkjertlene hunnene har like ved eggleggingsåpningen, helt bakerst på bakkroppen. Samt at mange av artene har en bakkropp i rødt eller orange med mørke flekker. Mens høreorgan (Tympanalorgan) på siden av brystet (metathorax) er felles for gruppen Noctuoidea.

Larvene er behåret med brune hår på siden og lengre mørke hår på ryggsiden. Larvens kropp er litt blank og svart, med noen orange flekker på hvert ledd, som danner en punklinje, bakover kroppen. Utvokst blir den ca. 3-4 centimeter lang.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Stripet bjørnespinner finnes bare i fjellet eller lengst nord og lever på åpne store myrer i fjellbjørkeskogen, men også på steinete marker i fjellet, over tregrensen.

Flygetiden er i juni og juli. De tar trolig ikke til seg føde i det voksne stadiet og besøker sjeldent blomster. Trolig tærer de på oppsamlete fettreserver.

Hunnen legger mellom 200 og 300 egg rett på marken, et og et. Hunnen lever bare noen dager eller uker og dør like etter eggleggingen.

Larvene lever på ulike planter som finnes i fjellet. Larvene er aktive om dagen og utnytter ofte solvarmen til litt soling. Overvintringen skjer som fullvoksen larve. Etter overvintringen, i april eller mai, begynner larven å vandre for å finne et sted å forpuppe seg. Den kryper ofte på snøen, slik som hos rustvingespinneren.

Stripet bjørnespinner tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der bjørnespinnerens indre og ytre organer endres. I hvilestadiet ligger puppen i en kokong larven har spunnet. Kokongen er plassert på marken, mellom strå eller lignende. Kokongen er gjennomskinnelig spunnet og består også ofte av noe av larvens hårbekledning. Puppestadiet varer i tre til fire uker.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Den finnes bare i fjellet eller lengst nord fra Norge til Sibir, samt i alpene i Europa, Mongolia, Kina og Japan. Den finnes i Nord-Amerika. I Norge i Finnmark og det nordøstlige Troms. Men ikke langs kysten.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Det latinske navnet Grammia betyr pennestrek, den med pennestrek. Navnet qvenseli er utledet av navnet til den svenske entomologen C. Quensel, som på slutten av 1700-tallet gjorde reiser til Lappland. På svensk heter den Alpigelkottspinnare.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]