Stridsvagn 103
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Stridsvagn 103B | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Mannskap | 3 | ||
| Tekniske data | |||
| Lengde | 7040 mm | ||
| Bredde | 3630 mm | ||
| Høyde | 2140 mm | ||
| Toppfart | 50 km/t | ||
| Motor | Gassturbin og diesel | ||
| Motoreffekt | 365 + 179 kW 490 + 240 hk | ||
| Drivverk | Belter | ||
| Hjuloppheng | Hydropneumatisk | ||
| Bakkeklaring | 400 mm | ||
| Vekt | 39 700 kg | ||
| Maks grøftbredde | 2300 mm | ||
| Maks vadedybde | 1500 mm (amfibisk med forberedelser) | ||
| Vertikalt hinder | 900 mm | ||
| Klatrehelling | 60 % | ||
| Rekkevidde | 390 km | ||
| Annet | |||
| Hovedbestykning | 105 mm kanon | ||
| Annen bestykning | 3×7,62 mm mitr. | ||
| Pansring | Gradert | ||
Stridsvagn 103 er en svensk stridsvogn med 105 mm kanon. Den ble utviklet for svensk forsvarsstrid, og har ikke tårn. Resultatet er en vogn med svært lav profil.
Det norske forsvaret vurderte Stridsvogn 103 på slutten av 1960-tallet, men endte opp med å velge Leopard 1 etter tester[1].
Innhold |
[rediger] Historie og utvikling
I midten av 1958 fikk Bofors en kontrakt for å utvikle en stridsvogn uten tårn, med automatlader og med et justerbart hydropneumatisk hjuloppheng og styresystem. I midten av 1960 bestilte den svenske hæren 10 vogner i en førproduksjonsserie. Den første Stridsvagn 103 sto ferdig i 1966, og produksjonen fortsatte til 1971, og mer enn 300 kjøretøyer ble bygget.
Når svenskene approberte Leopard 2A4 ble Stridsvagn 103 faset ut, uten noen sinne å ha blitt eksportert eller sett kamp.
[rediger] Teknisk
Vognføreren og skytteren er samme person, og sitter på venstre side av skroget. Vognkommandøren sitter på høyre side. En radiooperatør sitter bak vognføreren.
Kanonen er en 105 mm 62 kalibre lang kalt L74, en variant av Royal Ordnance L7. Den kan avfyres når understellet er låst i stilling. Kanonen mates fra et magasin bak i skroget som holder 50 skudd. To 7,62 mm mitraljøser er montert i en boks på venstre side av skroget. En mitraljøse til kan opereres fra vognkommandøren.
Stridsvagn 103 har to motorer, en Boeing 502/10MA gassturbin og en Rolls-Royce K60 sekssylindret dieselmotor. De er koblet sammen, og mens dieselmotoren kjøres hele tiden mens stridsvognen er operativ, er gassturbinen beregnet på bruk under forflyttning. Senere oppgraderinger byttet ut Rolls-Royce-motoren med en Detroit Diesel 6V-53T. Motorene og girkassen er montert foran i skroget.
[rediger] Varianter
- Stridsvagn 130B
- Stridsvagn 103C
[rediger] Kilder
- ^ Jane's Armour and Artillery 1997-98, ISBN 0-7106-1542-6
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Stridsvagn 103 – bilder, video eller lyd |
