Strelna
- Denne artikkelen er om stedet og palasset i St. Petersburg. For elva på Kolahalvøya se Strelna (elv).
| Strelna | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Russland[1] | ||
| Sted | Petrodvortsovy[1] | ||
| Kart | |||
 Strelna 59°51′13″N 30°03′35″Ø | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | Offisielt nettsted | ||
Strelna (russisk: Стре́льна) er en historisk bosetning som ligger på sørsida av Finskebukta, omtrent halvveis mellom St. Petersburg og Peterhof i Russland. Administrativt ligger bosetningen under distriktet Petrodvortsovyj i St. Petersburg. Det har et innbyggertall på 12 751 (folketelling 2002).
Peter den stores palass[rediger | rediger kilde]
Strelna var opprinnelig godset til en svensk kansler, men ble i 1714, etter den store nordiske krig, valgt av Peter den store som stedet for hans framtidige sommerresidens. Jean Baptiste Le Blond, som var kjent etter sitt arbeid med André Le Nôtre ved Versailles, ble engasjert for å utarbeide planer for det framtidige palasset og tilhørende parker. Le Blond så for seg palasset som et Chateau d'Eau, beliggende på en rund øy. Hagene ble planlagt i henhold til Le Blonds planer, men han døde før han kunne virkeliggjøre sine planer for palasset.
I 1718 ble det oppført et midlertidig tre-palass i Strelna. Det ble benyttet av de russiske kongelige som et slagt jaktslott, og er blitt omhyggelig bevart helt til i dag. Etter Le Blonds død gikk oppdraget med byggingen av palasset til Nicholo Michetti, en elev av den store Carlo Fontana. Grunnsteinen ble lagt ned i juni 1720, men året etter ble det åpenbart at stedet var dårlig egnet for installering av fontener, noe som var grunnen til at Peter i stedet valgte å konsentrere sin oppmerksomhet på anlegget ved Peterhof like ved. Michetti forlot Russland skuffet, og alt arbeid i Strelna ble lagt på is.
Da hun besteg tronen i 1741 hadde Elisabeth, Peters datter, til hensikt å fullføre sin fars prosject. Hennes favorittarkitekt, Bartolomeo Rastrelli, ble forespurt om å utvide og forbedre Michettis planer. Men Rastrellis oppmerksomhet ble snart avledet til andre palasser, i Peterhof og Tsarskoje Selo, så Strelnapalasset sto uferdig til slutten av århundret.
Familiehjem for Konstantinovitsjgrenen av Romanovfamilien[rediger | rediger kilde]
I 1797 ble Strelna overdratt til storfyrst Konstantin Pavlovitsj av Russland (andre sønn av Paul I av Russland) og hans kone Anna Fjodorovna. Tross en omfattende brann i 1803 ble Konstantinpalasset fullført i 1807. Andrej Voronikhin og Luigi Rusca var ansvarlige for arkitekturen i de øvre etasjene. Etter Konstantins død gikk palasset til hans nevø, og Konstantinovitsjgrenen av Romanovdynastiet beholdt sitt eierskap til Strela helt til den russiske revolusjon i 1917.
Palasset i det 20. århundre[rediger | rediger kilde]
Etter 1917 forfalt palasset. Det ble først overført til en barneleir, deretter til en skole. En periode under andre verdenskrig var Strelna okkupert av tyske styrker som etablerte en marinebase der. Etter krigen sto bare palassets vegger tilbake, alle innvendige utsmykninger var borte. Ingen effektiv restaurering ble foretatt før i 2001, da Vladimir Putin ga ordre om at palasset skulle konverteres til presidentens residens i St. Petersburg. Parken, med kanaler, fontener og vindebroer ble deretter gjenskapt etter Le Blonds opprinnelige planer, komplett med en paviljong ved sjøbredden. Foran palasset står rytterstatuen av Peter den store, som opprinnelig ble installert i Riga i 1911, og nærmere bredden av sjøen finnes Mikhail Sjemjakins modernistiske skulptur av Peters familie vandrende gjennom hagen.
Forut for feiringen av 300-årsjubileet for grunnleggelsen av St. Petersburg bestemte den russiske regjeringen at palasset og parkene rundt skulle restaureres som et statlig konferansesenter og presidentresidens. Det renoverte Konstantinpalasset var vertskap for mer enn femti statsoverhoder under St. Petersburg jubileumsfeiring i 2003. Tre år senere, i juli 2006, var det vertskap for det 32. G8-toppmøtet. Under disse toppmøtene ble verdenslederne innkvartert i atten luksuriøse hytter ved bredden av Finskebukta. Hver av hyttene er oppkalt etter en historisk russisk by. Stallene fra tidlig på 1800-tallet ble ombygget til et firestjerners hotell for de øvrige besøkende.
Andre landemerker[rediger | rediger kilde]
I nærheten av Konstantinpalasset ligger også flere andre Romanov-residenser. Det barokke Znamenka, tegnet av Rastrelli, var tidligere hjemsted for Nikolajevitsjgrenen av Romanovfamilien. Det nyklassiske Mikhailovkapalasset tilhørte likeledes Mikhailovitsjgrenen av familien.
Av andre landemerker i Strelna kan nevnes en datsja tilhørende Mathilde Kstsjessinska og et kloster som nå er i ruiner, med flere kirker tegnet av Luigi Rusca. Klosteret er kjent som gravstedet til Zubovbrødrene og andre adelige russere.
Konstantinpalasset, Treenighetsklosteret, Mikhailovka, og Znamenka inngår i verdensarvstedet St. Petersburgs historiske sentrum og relaterte monumenter.
