Strasbourgtesene
Strasbourgtesene er betegnelsen på en resolusjon fra Den Røde Faglige Internasjonale (RFI) sin konferanse i Strasbourg i 1928.
RFI var et verdensomspennende forbund av revolusjonære fagforeninger, og arbeidet i tilknytning til Den Kommunistiske Internasjonale, Komintern. Foreningene hadde gjennom 1920-tallet organisert tusener av større og mindre streiker, og i Strasbourgtesene oppsummeres erfaringene fra disse konfliktene.
Dokumentet streker opp retningslinjer for hvordan det kan føres streikekamp i en situasjon der mye av fagforeningsapparatet er dominert av reformistiske, lite kampvillige krefter. I mellomkrigstida kom Strasbourgtesene til å spille en rolle i striden mellom NKPs og DNAs linjer i norsk fagbevegelse.
På begynnelsen av 1970-tallet ble Strasbourgtesene hentet fram igjen av marxist-leninistene i SUF(m-l) i forbindelse med gjennomføringen av «ville streiker».[1] Dokumentet ble trykket på nytt i hefte-form, publisert av Det Norske Studentersamfund. Strasbourgtesene kom til å spille en rolle ved flere av de «ulovlige» streikene i dette tiåret.[2]
Kommunistisk Arbeiderforbund[rediger | rediger kilde]
Kommunistisk Arbeiderforbund argumenterte for "den ulovlige streikens metode", og utga heftet «Tvers gjennom lov til seier», som blant annet inneholder «Strasbourger-tesene», vedtatt av Den røde fagforenings internasjonale i 1928. I forordet til heftet heter det at tesene analyserte erfaringer fra kampene arbeiderklassen førte i Europa fram til 1928, etter at sosialdemokratiet var trådt inn i sin rolle som administratorer av borgerstaten og av organisatorisk kontroll med arbeidskraften som kapitalens tjener.
Heftet inneholder også artikkelen «20 punkter om streikebevegelsen 1974» (opprinnelig trykt i Den røde Arbeideren nr. 11-12/1974), hvor KA oppsummerte sine erfaringer fra streikebevegelsen på 1970-tallet:
- "Å få fram klasseperspektivet på den økonomiske kampen er avgjørende viktig for å bedre arbeidernes økonomiske stilling og solidariteten mellom arbeiderne".
- "Enhver reell streikekamp får ikke bare kapitalistene selv som motpart, men også deres stat - og reiser dermed spørsmålet om statens klassekarakter".
- "De ulovlige streikene i 1970-71 viser klart at det eneste språket som borgerskapet og borgerstaten forstår, og som fører fram, er en arbeiderklasse som utelukkende stoler på sin egen kampkraft, og ikke på den borgerlige staten og dens representanter".
- "Enhver reell streikekamp i dag må være illegal i innhold, selv om den kan anta en legal form. Bare viljen til å bryte med legaliteten kan sikre muligheten av å føre økonomisk kamp. Om kampen så får en legal form, er utelukkende et spørsmål om hvilken måte klassefienden i den enkelte situasjon velger å møte en slik vilje til illegal kamp på".
- "Streikebevegelsens reelt illegale innhold viser seg i den måten som de streikende har organisert årets streiker på. Uansett den legale formen har organiseringen i stor grad fulgt mønsteret fra de streikene som er illegale også i formen. Det eksisterende fagforeningsapparatet er satt til side, og erstattet av egne, særskilt valgte streikekomiteer".
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Arnstein Hølmebakk: (Side 176 – 178) Ingen søndagsskole : makt og avmakt i fagbevegelsen, Norsk Kommuneforbund (2010) ISBN 7242-117-7
- ^ Erling Folkvord: (side 69 - 79) Rødt! På barrikadene for AKP og RV, Millennium (1998) ISBN 82-517-8931-1
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Streik! Om økonomisk og politisk kamp, Forlaget Oktober, Oslo (1971)
- Einhart Lorenz: Strasbourgtesene. Artikkel i PaxLeksikon. Pax Forlag, Oslo (1979)