Strandmjelt

Strandmjelt
	Strandmjelt fra Unterfranken, Tyskland
	Nomenklatur
	Astragalus danicus
	Populærnavn
	Strandmjelt
	Hører til
	mjeltslekten, ; erteblomstfamilien, ; Fabales
	Økologi
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	Eurasia.

Strandmjelt (latin: Astragalus danicus) er en plante i mjeltslekten, som tilhører erteblomstfamilien (Fabaceae). Den er 5-25 cm høy, med liggende, mykt hårete stengel og smale, små parstilte blad uten klengetråder. De blek-lilla eller blå-lilla blomstene blomstrer i juni-juli.

Strandmjelt har smale, små blader som sitter parvis og er mellomgrønne. Ørebladene (der stilken deles eller bladstilkene er festet) er relativt brede, og meget små eller nesten usynlige.

Blomstene har 15-18 mm lange kroner, og grønn-brune begerblader med hår på. Belgene er brungrønne og hårete med svarte hår. De er litt klumpete og kan ha en bøyd, kort brodd ytterst.

Arten skilles fra slektningen setermjelt først og fremst på voksestedet – sistnevnte vokser i fjellstrøk og innland i Norge og Sverige, mens strandmjelt vokser i Danmark og sørover, med spredte funn i Sør-Sverige og Østfold. Dessuten har strandmjelt langt mindre øreblad og mangler den lyse behåringen under bladene som setermjelt har.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Strandmjelt vokser på tørr, kalkholdig grunn nær kysten. Den er utbredt i Danmark på øyene, dvs Sjælland, Fyn, Lolland, Falster, Møn, Langeland og de mindre øyene rundt stredene. Den finnes på østlige Jylland, men ikke på Bornholm.

I Sverige er den lokal på Gotland, og i Norge er den observert tidvis i Østfold. Den er svært sjelden i Norge.^[1]