Strømsgodset Toppfotball

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Strømsgodset IF
Strømsgodset Toppfotball
Org.nummer884 920 582
Stiftet10. februar 1907; 117 år siden (1907-02-10)
Nettsidehttp://www.godset.no/
Idrettsgren(er)Fotball
KallenavnGodset
Flest målNorges flagg Steinar Pettersen 220
HjemmebaneMarienlyst stadion (siden 1967)
Kapasitet8 935[1]
SupporterklubbGodsetUnionen
LigaEliteserien (2024)
LandNorge
By/kommuneDrammen
StedMarienlyst
Annet7.-plass i Eliteserien 2023
Administrasjon
StyrelederNorges flagg Finn Egil Holm
HovedtrenerNorges flagg Jørgen Isnes
Ass. trenerNorges flagg Børre Steenslid
Norges flagg Tomas S. Halvorsen
Hjemmedrakt
Bortedrakt
Infoboks sist oppdatert:
6. mars 2024

Strømsgodset Toppfotball (stiftet 10. februar 1907) er en norsk fotballklubb fra strøket Strømsgodset i bydelen Gulskogen i Drammen, som er en del av allianseidrettslaget Strømsgodset Idrettsforening. Laget spiller sine hjemmekamper på Marienlyst stadion. Strømsgodset har tilsammen vunnet to seriemesterskap og fem norgesmesterskap. Supporterklubben kalles Godsetunionen. Lagets drakter består av marineblå trøyer, hvite kortbukser og hvite strømper.

Eliteserien 2024[rediger | rediger kilde]

Pl Lag K V U T M+ M– MF P Kvalifisering og nedrykk
1 Bodø/Glimt 0 0 0 0 0 0 0 0 Champions League andre kvalifiseringsrunde
2 Brann 0 0 0 0 0 0 0 0 Conference League andre kvalifiseringsrunde
3 Fredrikstad 0 0 0 0 0 0 0 0
4 HamKam 0 0 0 0 0 0 0 0
5 Haugesund 0 0 0 0 0 0 0 0
6 KFUM Oslo 0 0 0 0 0 0 0 0
7 Kristiansund 0 0 0 0 0 0 0 0
8 Lillestrøm 0 0 0 0 0 0 0 0
9 Molde 0 0 0 0 0 0 0 0
10 Odd 0 0 0 0 0 0 0 0
11 Rosenborg 0 0 0 0 0 0 0 0
12 Sandefjord 0 0 0 0 0 0 0 0
13 Sarpsborg 08 0 0 0 0 0 0 0 0
14 Strømsgodset 0 0 0 0 0 0 0 0 Nedrykkskvalifisering
15 Tromsø 0 0 0 0 0 0 0 0 Nedrykk til OBOS-ligaen
16 Viking 0 0 0 0 0 0 0 0
Oppdatert per kamp(er) spilt 2. desember 2023. Kilde: NFF
Regler for rangering: 1) Poeng; 2) Målforskjell; 3) Scorede mål.


Historie[rediger | rediger kilde]

1907–1920[rediger | rediger kilde]

Den 10. februar 1907 ble Strømsgodset Idrettsforening stiftet. Beboerne som sognet til Gulskogen fikk et sted hvor de idrettsinteresserte kunne samles. «Banen» ble et kjent begrep for de fotballinteresserte i området. Om sommeren var fotball hovedidretten i Strømsgodset, om vinteren spilte man bandy. Etter hvert begynte SIF å danne seg et navn innen langrenn og hopp.

1920–1945[rediger | rediger kilde]

Ved inngangen til 1920-årene fikk Strømsgodset sin egen bane, «Gamle grus», og laget forbedret seg betraktelig som fotballag. Klubben vant flere kamper. I 1922 beseiret Strømsgodset kretsens storlag Mjøndalen to ganger, og i 1924 avanserte klubben til 4. runde, hvor den tapte 1-0 mot Brann. I 1925 kom SIF til 3. runde, slått ut av Odd. Sportsbladet «Idrettsliv» skrev at SIF tilhørte landets toppklasse. I 1926 ble det 0-2-tap i 3. runde for IF Urædd, men i 1927 avanserte Strømsgodset helt til 5. runde, der det ble 3-0 tap mot Larvik Turn. I 1938 rykket SIF opp til datidens eliteserie, nemlig den såkalte Norgesserien. Serien var delt inn i åtte regioner, som igjen bestod av én eller to avdelinger. De forskjellige regionene kåret hver sin vinner, som igjen møtte hverandre i cupspill for selve seriemesterskapet. Da krigen kom i 1940 ble det slutt på fotball i hele landet.

1945–1961[rediger | rediger kilde]

Fra krigens slutt og utover 1950-tallet var Strømsgodset en bydelsklubb med brukbare resultater. I 1948 endret Norges Fotballforbund Norgesserien til Hovedserien. Nå ble regionene fjernet, og det ble en landsomfattende serie bestående av to avdelinger, hver på åtte lag. De to avdelingsvinnerne møttes i en finale for å avgjøre seriemesterskapet. I denne perioden ble serien spilt høst-vår, med en lang vinterpause.

I 1950 flyttet Strømsgodset hjemmebane fra «Gamle grus» til Gulskogen idrettspark. Godset klarte aldri å rykke opp til hovedserien, men i 1952 greide laget å spille seg opp til datidens lokale 1. divisjon. Der holdt klubben ut til 1954, da den igjen rykket ned til 2. divisjon. I 1959 ble det 3. divisjonspill, og i 1961 endte laget i 4. divisjon. En av spillerne som gjorde seg spesielt bemerket i etterkrigstiden var Per Åge Nyberg, som scoret mange mål.

1961–1966[rediger | rediger kilde]

I 1961 bestemte NFF seg for å endre hovedserien fra to avdelinger til én. Denne serien skulle bestå av ti lag, og rett og slett gå under navnet 1. divisjon. Sesongen 1961/62 ble dermed en overgangssesong, hvor de 16 lagene som ellers var fordelt på to avdelinger i hovedserien, spilte i én divisjon gjennom ett og et halvt år for å komme med i den nye ti-klubbserien. Året 1963 var altså det første året hvor alle eliteklubbene var samlet i én avdeling, og demed i én divisjon - 1. divisjon.

I 1961 og 1962 lå SIF i 4. divisjon, men spillere som Steinar Pettersen, Tor Alsaker-Nøstdahl og Inge Thun, som gikk i samme klasse på Rødskog skole, fikk sine debuter. Godset gikk ubeseiret gjennom 4. divisjon i 1963, holdt plassen i 3. divisjon 1964, og rykket opp til 2. divisjon i 1965 - på målforskjell. I 1966 rykket Strømsgodset opp til 1. divisjon - igjen på målforskjell. Klubben hadde gått fra 4. til 1. divisjon på bare fire sesonger. Nå besluttet Drammen kommune at kampene skulle spilles på Marienlyst stadion, også kjent som Gamle Gress, og dette har vært Strømsgodsets hjemmebane siden.

1967–1975[rediger | rediger kilde]

I 1967 var Strømsgodset klar for eliteseriespill i 1. divisjon, ti-klubbserien, i dag kjent som Eliteserien. Den første hjemmekampen sto mot regjerende seriemester Skeid, i en kamp SIF til slutt vant 3-1. Godset berget plassen i toppdivisjonen på målforskjell. 1968-sesongen endte med 4.-plass i elitedivisjonen, etter blant annet en 10-1-seier over Lyn. Rekorden står fortsatt for Strømsgodset som den største seieren klubben har gjennom alle tider. Nå begynte det å lukte fugl av Strømsgodset, og det var på tide å jakte etter trofeer. 1969 ble et vanvittig festår, der Godset hadde sin beste sesong så langt med bronse i serien, klubbrekord på Marienlyst med 16 687 betalende tilskuere i 0-0-kampen mot Rosenborg, og de ble Norgesmester for første gang etter 5-3 i omkampen mot Fredrikstad

1970 var Strømsgodsets beste sesong noensinne, da laget vant både seriegull og cupgull (4-2 mot Lyn), og tok dermed «The double». Dette året debuterte også SIF i Europacupen mot franske Nantes, der Nantes vant 5-0 på Marienlyst, men Godset tok en sterk bortetriumf og slo Nantes 3-2 på bortebane.

I 1971 vant ikke Strømsgodset noe, men i Europacupen møtte laget Arsenal.[2] Publikumsinteressen var så stor til hjemmekampen at Strømsgodset måtte spille på Ullevaal Stadion der 22 000 tilskuere så Arsenal slå Strømsgodset 3-1. Returkampen på Highbury tapte Strømsgodset 4-0. I 1972 endte Godset på en 3.-plass, før laget i 1973 vant kongepokalen i Norgesmesterskapet med 1-0-seier over Rosenborg. Steinar Pettersen scoret på straffe. I 1973 gjestet Leeds Norge, og igjen var publikumsinteressen så stor at SIF flyttet kampen fra Marienlyst til Ullevaal Stadion. Kampen endte 1-1 etter scoring av Odd Arild Amundsen. På Elland Road tapte Strømsgodset 1-6.

I 1974 ble det en 5.-plass i serien. Strømsgodset var igjen i Europacupen, og denne gangen var det Liverpool som var motstander. Strømsgodset tapte 0-11 på Anfield. Dette er Strømsgodsets største tap på toppfotballnivå. Returkampen på Ullevaal endte med 0-1. I 1975 la Steinar Pettersen opp i en alder av 29 år. Laget endte igjen på 5.-plass i serien.

1976–1986[rediger | rediger kilde]

I 1976 rykket Godset ned til 2. divisjon. Strømsgodset satset på opprykk i 1977-sesongen, men det mislyktes. I 1978 rykket laget ned i 3. divisjon, og var med det ute av norsk toppfotball for en tid. I 1982 rykket Strømsgodset opp til nest øverste. Der holdt Godset seg til 1986, da SIF rykket ned til 3. divisjon og klubbhuset brant ned til grunnen.

1987–1995[rediger | rediger kilde]

Strømsgodset klarte å rykke opp igjen året etter. Ulf Camitz var kaptein og toppscorer. Camitz står som en legende i klubbens historie fordi han ble med videre etter marerittåret 1986, da det så ut som verst for klubben.[3] Strømsgodset beholdt plassen i 1988 og rykket opp til eliteserien i 1989 med spissduoen Halvor Storskogen og Odd Johnsen. I 1990 var det klart for toppseriespill for første gang siden 1976, og denne sesongen havnet Strømsgodset på 9.plass 2 poeng over kvalikplassen.

1991 ble et år med både nedrykk og cupgull. Odd Johnsen scoret to mål i semifinalen mot MjøndalenMarienlyst foran 14 500 tilskuere. I tillegg scoret han to mål i cupfinalen mot Rosenborg, hvor Strømsgodset vant 3-2.

1992-sesongen endte med en 4.-plass i 1. divisjon, og intet opprykk. 1993 ble en god sesong resultatmessig, og tidligere assistentrener Dag Vidar Kristoffersen overtok nå jobben som hovedtrener. Han bygde opp laget rundt noen rutinerte spillere, og fylte på med lokale unggutter som Kenneth Karlsen, Hans Erik Ødegaard og Thomas Andre Ødegaard. Da høsten kom kjempet om opprykk, og det sto om kongepokal på Ullevaal Stadion. Det ble 0-2-tap for Bodø/Glimt, men Godset rykket opp igjen i Tippeligaen etter en 2-0-seier i kvalifiseringskamp mot Molde. Laget hadde ikke de kvaliteter som skulle til for å møte Tippeligaen, og ti strake tap førte til nedrykk. Da 95-sesongen gikk mot slutten ble det igjen spilt kvalifikasjonskamp for Tippeligaspill. Etter en 3-1-seier på over SogndalMarienlyst stadion holdt det med 0-0 på Fosshaugane. Dag Vidar Kristoffersen ble første SIF-trener som hadde rykket opp til Tippeligaen to ganger.

1996–2006[rediger | rediger kilde]

1996 ble Jostein Flo hentet til Strømsgodset. Sportslig sleit SIF gjennom hele sesongen, mye på grunn av Flos lange skadeavbrekk, og på grunn av at seks målvakter ble skadet for SIF dette året. SIF kjempet mot nedrykk. Før siste serierunde måtte Strømsgodset vinne med fire mål mot Start borte, og Moss og Vålerenga måtte tape sine kamper. Da det gjenstod 20 minutter av serierunden rotet Moss og Vålerenga bort sine ledelser, og da hele sesongen var på overtid, trengte Strømsgodset kun ett mål for å berge plassen. Da scoret Krister Isaksen, og Strømsgodset befant seg foertsatt i Tippeligaen. 1997-sesongen skulle bli den beste sesongen siden 1972. Spillere som Lasse Olsen og Rune Hagen ble hentet inn, og da sesongen var over satt Strømsgodset igjen med bronsemedaljer og cupfinale. Cupfinalen endte i tap for Vålerenga, men Godset hadde tatt sin første medalje i eliteserien på 25 år.

Strømsgodset styrket spillerstallen betydelig foran 1998-sesongen. Laget presterte ikke desto mindre langt under forventningene, og måtte kjempe for å overleve i Tippeligaen. I 1. runde i Euroapacupen møtte laget Aston Villa. SIF ledet lenge 2-0 mot den engelske serielederen, etter mål av Christer George og Anders Michelsen, men tapte til slutt 2-3. Trener Dag Vidar Kristoffersen fikk sparken som hovedtrener for klubben. Jens Martin Støten ble satt inn som ny hovedtrener, og SIF reddet tilslutt plassen i Tippeligaen.

I 1999-sesongen spilte Strømsgodset kvalifisering mot Start. Det ble 2-2 i Kristiansand, og alt skulle avgjøres på Marienlyst. Etter 92 spilte minutter stod det 0-0, et resultat som Godset ville klart seg utmerket med. Men Strømsgodset tapte 0-1 hjemme og var igjen klar for Adeccoligaen. Jens Martin Støten ble løst fra sin stilling, og Arne Dokken tok over som trener.

2001 endte nok en gang med nedrykk. Strømsgodset klarte ti uavgjorte kamper. Etter sesongen ble klubben omorganisert, og fotballvirksomheten ble splittet ut som en egen organisasjon, Strømsgodset Toppfotball, som del av allianseidrettslaget Strømsgodset Idrettsforening.[4] Nå gikk klubben inn flere sesonger på rad da Strømsgodset lå på nedre halvdel av Adeccoligaen. Like etter sesongslutt i 2005 fikk Strømsgodset hjelp av lokale investorer, med Atle Kittelsen i spissen, til igjen å satse mot Tippeligaen. Da var klubben i realiteten konkurs, og hadde millionunderskudd. Jostein Flo ble ansatt som sportssjef, og han igjen ansatte en ny trener, Dag-Eilev Fagermo. I løpet av 2006-sesongen kom 17 nye spillere til, blant dem kaptein Øyvind Leonhardsen, assistentrener og forsvarsspiller Ronny Deila, og spissen Mattias Andersson. Sesongen ble en parademarsj uten sidestykke. Strømsgodset vant Adeccoligaen, og var tilbake i Tippeligaen.

2007–2013[rediger | rediger kilde]

I 2007 feiret Strømsgodset hundre år som klubb, og var klar for eliteseriespill. Laget styrket stallen med blant annet André Bergdølmo og Alexander Aas - som senere ble kaptein. Strømsgodset endte på 10.-plass i jubileumsåret. I januar 2008 ble det klart at Ronny Deila skulle ta over hovedtreneransvaret etter at Dag Eilev Fagermo heller ville trene Odd Grenland. 2008-sesongen endte med en 11.-plass, nær nedrykk, og foran 2009-sesongen styrket Strømsgodset stallen med spillere som Øyvind Storflor og spissen Marcus Pedersen fra Ham-Kam. Pedersen og scoret ti mål i løpet av året. Da serien nærmet seg slutten lå Strømsgodset i nedrykkstriden, men etter en 2-1-seier over Viking 25. oktober var fortsatt spill i Tippeligaen sikret.

I 2010 endte Strømsgodset på 7.-plass i Tippeligaen, Marcus Pedersen ble solgt til den nederlandske klubben Vitesse for 12 millioner kroner[5], og klubben tok seg til finalen i cupen etter å ha slått Odd Grenland 2-0 etter ekstraomganger på Marienlyst i semifinalen. På Ullevål tok Strømsgodset sitt 5. cupgull etter å ha slått laget Follo 2-0, etter scoringer av Ola Kamara og Glenn Andersen.

Godset tok sitt første seriesølv i 2012

Foran 2011-sesongen forsterket Strømsgodset stallen med midtbanespillerne Anders Konradsen og Stefan Johansen, begge fra Bodø Glimt[6]. På grunn av cupgullet året før var det endelig tid for Godset til å prøve seg i Europacupen igjen, og det var ingen ringere enn det spanske storlaget Atlético de Madrid som stod på motsatt banehalvdel. Strømsgodset spilte to meget gode kamper mot Atlético, med 2-1 tap i Madrid etter mål av Øyvind Storflor, og 2-0-tap på Marienlyst. Motstanderne vant til slutt cupen. I serien endte klubben på 8.-plass, men var med i medaljekampen til siste slutt.

Tippeligaen 2012 skulle bli Strømsgodsets beste sesong siden 1970, hvor klubben ledet serien mesteparten av sesongen, og endte på en 2.-plass i Tippeligaen, etter 3-1-seier over Stabæk. Strømsgodset hadde dermed tatt sitt første seriesølv noensinne. Péter Kovács blei toppscorer i Tippeligaen 2012 med 14 mål. Øyvind Storflor ble ligaens assistkonge med ti målgivende pasninger. I januar 2013 ble Anders Konradsen solgt til den franske klubben Rennes for 15 millioner kroner.[7]

Strømsgodset fulgte opp sølvsesongen i 2012 med å ta seriegull i 2013. Etter en sesong der Strømsgodset og Rosenborg skiftet på å lede serien, vant Strømsgodset til slutt med ett poeng mer enn trønderne. Strømsgodset og Rosenborg fikk ganske tidlig en luke ned til lagene bak seg, og i realiteten var det kun to lag som kjempet om gullet. Da Strømsgodset i siste serierunde slo Haugesund 4-0, var det første seriegullet siden 1970 sikret.

2014–[rediger | rediger kilde]

Den 6. juni 2014 ble klubbens hittil lengstsittende trener, Ronny Deila, presentert som ny trener for Celtic.[8] Assisterende trener, David Nielsen, overtok som hovedtrener og førte klubben til en fjerdeplass som sikret europacupspill neste sesong. Klubben satte dessuten en ny tippeligarekord denne sesongen, med 46 strake hjemmekamper på rad uten tap.[9] Den som allikevel stjal de aller fleste overskriftene dette året, var den 15 år gamle unggutten Martin Ødegaard, (sønn av tidligere Godset-spiller Hans Erik Ødegaard). I 2014 ble Martin Ødegaard tidenes yngste tippeligaspiller, målscorer, landslagsspiller og den yngste spiller noensinne i en EM-kvalifiseringskamp. Han scoret 5 mål og hadde 7 assist for Strømsgodset. Den 22. januar 2015 ble han solgt til Real Madrid for 35 millioner kroner.[10]

Da Strømsgodset kom på 7.-plass i Tippeligaen i 2016 satte de samtig klubbrekord med tanke på antall sesonger sammenhengende i øverste divisjon. Storlaget fra 70-tallet spilte ti år sammenhengende i daværende 1.divisjon fra 1967 til 1976. Neste sesong endte klubben på 4.-plass kun ett poeng bak bronsemedaljen, en medaljekamp som ble avgjort ved at Strømsgodset slapp inn to baklengsmål på slutten av bortekampen mot Aalesund i siste serierunde. Når sesongen 2018 startet spilte Strømsgodset altså sin 12. strake sesong i den øverste divisjonen. Strømsgodset har etter sølvet i serien i 2015 kjempet lenger ned på tabellen, og noen av årene vært innblandet i nedrykkstriden. Men de har klart seg hvert år og etter 2023 sesongen har de nå vært oppe i Eliteserien sammenhengende 17 år.

Marienlyst stadion («Gamle gress»)[rediger | rediger kilde]

Marienlyst stadion
Grunnlagt10. februar 1907
KallenavnGamle gress
AdresseKnoffsgate 6
3044 Drammen
LandNorge
EierDrammen kommune
BrukereStrømsgodset, Drafn, Drammen FK (fotball)
UnderlagKunstgress (siden 2008)
Banestørrelse106 m x 68 m
Kapasitet8505 (8060 sitteplasser)
Historiske data
Påbegynt1923
Åpnet1924
Kart
Strømsgodset Toppfotball
59°44′04″N 10°12′05″Ø

Strømsgodsets første bane, «Gamle grus», ble benyttet fra rundt 1918 til 2. juli 1950. Etter det flyttet klubben all aktivitet ned til Gulskogen idrettspark, også kjent som bare «Banen», og blei der helt fram til 1966. Kamper mot Raufoss, Gjøvik Lyn og Ham-Kam ble utkjempet på Gulskogen, og interessen var stor. Tusenvis av mennesker møtte fram og så Strømsgodsets oppgjør i disse årene. På slutten av 60-tallet ble interessen for Strømsgodsets kamper så stor at Drammen kommune forlangte at kampene ble flyttet til kommunale Marienlyst stadion. Siden da har Strømsgodsets hjemmebane vært Marienlyst, populært kalt «Gamle Gress». Likevel har området rundt «Banen» vært klubbens samlingssted siden. Her er det reist et klubbhus for klubbens tilhengere. I dag er dekket på Marienlyst kunstgress, og stadionet har også flomlysanlegg, varmekabler og kunstis.

Den 28. april 1967 debuterte Strømsgodset i eliteserien mot Skeid. 6 478 tilskuere fikk se Skeid ta ledelsen 0-1 på straffespark. Thorodd Presberg scoret SIFs aller første seriemål hjemme på Marienlyst da han utlignet til 1-1. Steinar Pettersen scoret så to ganger, og dermed vant Strømsgodset debutkampen på Gamle Gress 3-1. Marienlyst stadion ble fort for liten og gammeldags, og allerede i 1970 sto en ny hovedtribune klar med sitteplass til 3 400 mennesker. Strømsgodsets publikumsrekord ble satt 20. mai 1969, da 16 687 tilskuere så Strømsgodset spille 0-0 mot Rosenborg. Den første internasjonale kampen på Marienlyst sto mot Nantes i 1970. Da slo det franske laget hjemmelaget 5-0.

Etter påtrykk fra Strømsgodset og nye krav fra NFF vedrørende fasiliteter startet Drammen kommune en stor utbygging av området i 1995/96. Det ble anlagt en helt ny gressmatte med undervarme, det ble satt opp fire lysmaster og bygget tribune med kontorlokaler bak målet mot byen. I 1996 spilte derfor Strømsgodset sine hjemmekamper på Nedre Eiker Stadion første halvdel av sesongen.

Før sesongen 2003 sto den nye hovedtribunen (i dag Nextgentel-tribunen) ferdig med plass til 2 270 tilskuere. Strømsgodset inngikk en leieavtale av hele 3. etasje i det nye bygget, og dette sikret klubben lokaler og fasiliteter for sponsorer og samarbeidspartnere. I de senere år har Marienlyst stadion også vært benyttet av Norges U21-landslag.

I 2014 gav Drammen kommune grønt lys for taktribuneutbygging i klokkesvingen på Marienlyst stadion for at Strømsgodset kunne tilfredsstille UEFAs krav på minimum 8000 sitteplasser til Europacup og Mesterligaspill. Da utbyggingen var ferdig økte kapasiteten på Marienlyst Stadion fra omtrent 7500 tilskuere til en maksimumkapasitet på 8935 plasser.[11]

Spillerstall[rediger | rediger kilde]

Oppdatert 26. mars 2024. [12]

Nr. Posisjon Spiller
1 Norges flagg K Per Kristian Bråtveit
3 Norges flagg F Sondre Fosnæss Hanssen
4 Norges flagg F Sivert Westerlund
5 Norges flagg F Bent Sørmo
8 Kosovos flagg MB Kreshnik Krasniqi
9 Norges flagg A Elias Hoff Melkersen
10 Norges flagg MB Herman Stengel
11 Norges flagg MB Jostein Ekeland
14 Norges flagg MB Ole Kristian Enersen
15 Mexicos flagg MB Andreas Heredia-Randen
16 Gambias flagg F Dadi Dodou Gaye (på lån fra Tromsø)
17 Islands flagg F Logi Tómasson
18 Ghanas flagg MB Ernest Boahene
19 Norges flagg A Chrisander Sørum
20 Ghanas flagg MB Emmanuel Danso
Nr. Posisjon Spiller
21 Iraks flagg A Marko Farji
22 Norges flagg MB Jonas Therkelsen
23 Norges flagg MB Eirik Ulland Andersen
25 Norges flagg F Jesper Taaje
26 Norges flagg F Lars Vilsvik
27 Norges flagg F Fredrik Kristensen Dahl
30 Norges flagg F Fabian Holst-Larsen
32 Norges flagg K Frank Stople
36 Norges flagg MB Fredrik Ardraa
37 Norges flagg MB Samuel Silalahi
39 Norges flagg F Jørgen Bukten
68 Norges flagg F Yves Vaage
71 Norges flagg F Gustav Valsvik
77 Norges flagg A Marcus Mehnert

Utlånte spillere[rediger | rediger kilde]

Nr. Posisjon Spiller

Støtteapparat[rediger | rediger kilde]

Meritter[rediger | rediger kilde]

Eliteserien[rediger | rediger kilde]

Norgesmesterskap[rediger | rediger kilde]

Sesong for sesong[rediger | rediger kilde]

Sesong Liga Cupen E-cupen
1962 6 (4. divisjon Distr. II avd. B) Kvalifisering
1963 1 (4. divisjon avd. B) 1. runde
1964 3 (3. divisjon Østland/Nordre) 2. runde
1965 1 (3. divisjon Østland/Nordre) 1. runde
1966 1 (2. divisjon avd. A) 3. runde
1967 8 (1. divisjon) 4. runde
1968 4 (1. divisjon) 3. runde
1969 3 (1. divisjon) Vinner
1970 1 (1. divisjon) Vinner 1. runde (Cupvinnercupen)
1971 5 (1. divisjon) Kvartfinale 1. runde (Serievinnercupen)
1972 3 (1. divisjon) Kvartfinale
1973 6 (1. divisjon) Vinner
1974 5 (1. divisjon) 1. runde 1. runde (Cupvinnercupen)
1975 5 (1. divisjon) 3. runde
1976 10 (1. divisjon) 3. runde
1977 4 (2. divisjon avd. A) 2. runde
1978 10 (2. divisjon avd. A) 1. runde
1979 5 (3. divisjon Østland avd. A) 2. runde
1980 4 (3. divisjon avd. A) 2. runde
1981 1 (3. divisjon avd. A) 2. runde
Sesong Liga Cupen E-cupen
1982 9 (2. divisjon avd. A) 1. runde
1983 4 (2. divisjon avd. B) 3. runde
1984 5 (2. divisjon avd. A) 3. runde
1985 8 (2. divisjon avd. A) Kvartfinale
1986 10 (2. divisjon avd. A) 1. runde
1987 1 (3. divisjon avd. A) 1. runde
1988 8 (2. divisjon avd. A) 1. runde
1989 1 (2. divisjon avd. B) 4. runde
1990 9 (Tippeligaen) 3. runde
1991 12 (Tippeligaen) Vinner
1992 3 (1. divisjon avd. A) Kvartfinale Kvalifisering
1993 2 (1. divisjon avd. A) Finale
1994 12 (Tippeligaen) 2. runde
1995 2 (1. divisjon avd. 2) 4. runde
1996 11 (Tippeligaen) Kvartfinale
1997 3 (Tippeligaen) Finale
1998 10 (Tippeligaen) 4. runde 1. runde (UEFA-cupen)
1999 12 (Tippeligaen) 3. runde
2000 2 (1. divisjon) 4. runde
2001 13 (Tippeligaen) 4. runde
Sesong Liga Cupen E-cupen
2002 5 (1. divisjon) Kvartfinale
2003 10 (1. divisjon) 3. runde
2004 9 (1. divisjon) 2. runde
2005 8 (1. divisjon) 3. runde
2006 1 (1. divisjon) 3. runde
2007 10 (Tippeligaen) Kvartfinale
2008 11 (Tippeligaen) Kvartfinale
2009 12 (Tippeligaen) 2. runde
2010 7 (Tippeligaen) Vinner
2011 8 (Tippeligaen) 4. runde Kvalifisering (Europaligaen)
2012 2 (Tippeligaen) Kvartfinale
2013 1 (Tippeligaen) 2. runde Kvalifisering (Europaligaen)
2014 4 (Tippeligaen) 3. runde Kvalifisering (Mesterligaen)
2015 2 (Tippeligaen) 3. runde Kvalifisering (Europaligaen)
2016 7 (Tippeligaen) Semifinale Kvalifisering (Europaligaen)
2017 4 (Eliteserien) 3. runde
2018 13 (Eliteserien) Finale
2019 11 (Eliteserien) 3. runde
2020 13 (Eliteserien) Avlyst
2021 9 (Eliteserien) Semifinale
2022 12 (Eliteserien) 2. runde

Godset i Europa[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Strømsgodset i europeisk fotball

Sesong Konkurranse Runde Motstander Hjemme Borte Sammenlagt
1970/71 Cupvinnercupen 1. Runde Frankrikes flagg Nantes 0–5 3–2 3–7
1971/72 Serievinnercupen 1. Runde Englands flagg Arsenal 1–3 0–4 1–7
1973/74 UEFA-cupen 1. Runde Englands flagg Leeds 1–1 1–6 2–7
1974/75 Cupvinnercupen 1. Runde Englands flagg Liverpool 0–1 0-11 0–12
1992/93 Cupvinnercupen 1. Kvalifiseringsrunde Israels flagg Hapoel Petach Tikvah FC 0–2 0-2 0–4
1998/99 UEFA-cupen 2. Kvalifiseringsrunde Israels flagg Hapoel Tel Aviv 1–0 0–1 1–1 (1)
1. Runde Englands flagg Aston Villa 0–3 2–3 2–6
2011/12 Europaligaen 3. Kvalifiseringsrunde Spanias flagg Atlético de Madrid 0–2 1–2 1–4
2013/14 Europaligaen 2. Kvalifiseringsrunde Ungarns flagg Debrecen VSC 2–2 3–0 5–2
3. Kvalifiseringsrunde Tsjekkias flagg FK Jablonec 1–3 1–2 2–5
2014/15 Mesterligaen 2. Kvalifiseringsrunde Romanias flagg Steaua București 0–1 0–2 0–3
2015/16 Europaligaen 1. Kvalifiseringsrunde Albanias flagg FK Partizani Tirana 3–1 1–0 4–1
2. Kvalifiseringsrunde Tsjekkias flagg FK Mladá Boleslav 0–1 2–1 2–2 (2)
3. Kvalifiseringsrunde Kroatias flagg HNK Hajduk Split 0–2 0–2 0–4
2016/17 Europaligaen 2. Kvalifiseringsrunde Danmarks flagg SønderjyskE Fodbold 2–2 1–2 3–4

1) Strømsgodset videre etter seier 4–2 i straffesparkkonkurransen.
2) Strømsgodset videre på flere bortemål.

Statistikk og rekorder på toppfotballnivå (treningskamper utelatt)[rediger | rediger kilde]

Største seire[rediger | rediger kilde]

Største tap[rediger | rediger kilde]

Antall hjemmekamper på rad uten tap i eliteserien[rediger | rediger kilde]

  • 46 (16. juni 2011 – 19. juli 2014)[13] Tippeligarekord
  • 21 (1968–1970)

Flest mål scoret for Strømsgodset[rediger | rediger kilde]

Spiller Mål Periode
Steinar Pettersen 220 1962-1975
Thorodd Presberg 124 1963-1973
Jostein Flo 120 1996-2002
Per Åge Nyberg 105 1948-54, 1956-62
Ingar Pettersen 101 1966-1980

Flest kamper for Strømsgodset[rediger | rediger kilde]

Spiller Kamper Periode
1. Lars-Christopher Vilsvik 410 2010-
2. Tor Alsaker-Nøstdahl 329 1962–1977
2. Inge Thun 329 1962-64, 66-77, 84
4. Kenneth Karlsen 289 1992-2006
5. Arne Gustavsen 278 1977-1992
6. Ingar Pettersen 278 1966-1980
7. Rolf Halvorsen 274 1947, 1949-66
8. Steinar Pettersen 272 1962-1975
9. Hans Erik Ødegaard 241 1993-2003
9. Øyvind Storflor 241 2009-2016

Maratontabell[rediger | rediger kilde]

Maratontabellen[14] i Eliteserien regnes ut fra sesongen Hovedserien 1948-49 da det var den første sesongen det ble spilt en landsomfattende liga i Norge. Regner man med de to sesongene Strømsgodset hadde i Norgesserien i 1938-39 og 1939-40 har klubben tilsammen spilt 27 sesonger i eliteserien. Fra 1948-49 - 2013 har Strømsgodset spilt 25 sesonger i eliteserien, og innehar med det 13.-plass på maratontabellen. Dagens poengsystem med 3 poeng for seier er brukt for hele perioden.

Gjelder Plass. Ses. Spilt V U T Målforskjell +/- P
1948–2014 12. 26 628 248 132 248 1037–1060 -23 876

Spillerprofiler i Strømsgodset[rediger | rediger kilde]

Hovedtrenere siden 1960[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Om Godset». Strømsgodset. Besøkt 18. mai 2021. 
  2. ^ 40 år siden Strømsgodset spilte på Highbury, dt.no, hentet 25. oktober 2011
  3. ^ Ulf Camitz: Et følelseladet gjensyn med gamle gress, dt.no, besøkt 16. mai 2013
  4. ^ Drammens Tidende. 10. april 2002. «Under mandagens generalforsamling ble den nye organisasjonsplan vedtatt. Dette betyr at Strømsgodset Idrettsforeningen blir et allianseidrettslag, mens fotballgruppens elitesatsing, Strømsgodset Toppfotball, blir et idrettslag som organiseres av dette allianseidrettslaget» 
  5. ^ Marcus Pedersen solgt til Vitesse Arnhem for 12 millioner kroner[død lenke], dt.no, hentet 1. september 2010
  6. ^ Anders Konradsen på vei til Godset, dt.no, hentet 12. januar 2011
  7. ^ Konradsen klar for Rennes, dt.no, hentet 25. januar 2013
  8. ^ Deila ny Celtic-manager: – Jeg vil gi alt for å oppnå suksess, nrk.no 6. juni 2014, besøkt 6. juni 2014
  9. ^ Godsets første hjemmetap på 46 kamper, dt.no, hentet 24. januar 2015
  10. ^ Solgt for 35 mill., dt.no, hentet 24. januar 2015
  11. ^ Millioninvestering til Gamle Gress, dt.no, hentet 1. juni 2015
  12. ^ [1]
  13. ^ Første hjemmetap i serien på tre år, dt.no, hentet 20. juli 2014
  14. ^ Maratontabell, nifs.no

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]