Strømpebånd
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Strømpebånd, også kalt hosebånd, er bånd som festes øverst rundt lange strømper for å holde dem oppe. Slike bånd ble opprinnelig båret av både kvinner og menn i Europa fra 1300-tallet og framover, men ble siden kun tilbehør til kvinnenes undertøy og strømper.
[rediger] Historikk
Strømpebåndene oppstod da hosene, middelalderens beinklær, ble delt i knebukser og nederhoser (strømper) på 1300-tallet. Opprinnelig var strømpebåndene mer eller mindre rikt og kunstferdig utsmykkede og broderte bånd som ble bundet på kryss under og over kneet for å holde fast først de sydde hosene, seinere de strikkede strømpene.
Etter at strikken ble oppfunnet sist på 1800-tallet, ble strømpebånd erstattet av loddrette strømpestrikker festet til korsetter, seinere til hofteholdere. Ringformede, elastiske, dekorerte strømpebånd brukes i dag bare til pynt.
Ridderordenen Hosebåndsordenen ble innstiftet i 1348 av den engelske kongen Edvard den tredje. Ifølge en anekdote skal kongen under et ball ha danset med grevinna av Salisbury som var så uheldig å miste et strømpebånd som holdt hosene hennes oppe. Den galante kongen ble gjort til latter da han tok opp båndet, løftet kjolen til grevinna og ville sette det tilbake omkring kneet hennes. Han avla da en ed på at han ville gjøre hosebåndet ettertraktet som hederstegn av alle menn med ordene «honni soit qui mal y pense« («skam få den som tenker ille om det»), uttalt på fransk, som var språket ved det engelske hoffet på det tidspunktet.
