Storglaciären
| Storglaciären | |||
|---|---|---|---|
 Storglaciären | |||
| Type | Dalbre | ||
| Geografi | |||
| Område | Darfálvággi | ||
| Dimensjoner | |||
| Areal | 3,1 km² | ||
| Lengde | 3,5 km | ||
| Tykkelse | 100 m (middel) | ||
| Toppunkt | ca 1700 m | ||
| Bunnpunkt | ca 1150 m | ||
| Beliggenhet | |||
  Storglaciären Storglaciären (Norrbotten) | |||
Storglaciären er en isbre (svensk: glaciär) i Darfálvággi på østhellingen av Kebnekaise i Lappland i Sverige.
Isbreen ble først dokumentert av geologen Fredrik Svenonius og ble fotografert av ham allerede i 1886. Storglaciären kom til å bli hovedsakelig studieobjekt for Tarfala forskningsstation da den ble grunnlagt på 1940-tallet og måleseriene av Storglaciärens massebalanse, som startet i 1946, er verdens lengste.[1] Den langvarige forskning som er bedrevet på isbreen gjør at den i dag tilhører de mest kartlagte breene i verden.
Storglaciären er ca 3,5 km lang og har et areal på 3,1 km². Den strekker seg fra ca 1700 meters høyde ned til ca 1150 meter over havet. Isens middeldyp er 100 meter og det maksimale dypet er ca 250 meter. Breen avanserte kraftig på 1800-tallet og nådde en maksimal utbredelse i moderne tid rundt 1910 da den atter ble fotografert av Svenonius. Deretter har fronten retirert om lag 500 meter til dagens posisjon.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Tarfala forskningsstation - Storglaciären». Institutionen för naturgeografi och kvartärgeologi, Stockholms universitet. 28. august 2007. Arkivert fra originalen 7. februar 2009. Besøkt 15. januar 2009.
- ^ Holmlund, Per och Jansson, Peter (2002). Glaciologi. ISBN 91-974541-0-9.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Holmlund, Per och Jansson, Peter (2002). Glaciologi. ISBN 91-974541-0-9.