Storglaciären
| Storglaciären | |||
|---|---|---|---|
 Storglaciären |
|||
| Informasjon | |||
| Type | Dalbre | ||
| Beliggenhet | Tarfaladalen | ||
| Areal | 3,1 km² | ||
| Lengde | 3,5 km | ||
| Tykkelse | 100 m (middel) | ||
| Toppunkt | ca 1700 m | ||
| Bunnpunkt | ca 1150 m | ||
Storglaciären er en isbre (svensk: glaciär) i Tarfaladalen på østhellingen av Kebnekaise i Lappland i Sverige.
Isbreen ble først dokumentert av geologen Fredrik Svenonius og ble fotografert av ham allerede i 1886. Storglaciären kom til å bli hovedsakelig studieobjekt for Tarfala forskningsstation da den ble grunnlagt 1940-tallet og måleseriene av Storglaciärens massebalanse, som startet i 1946, er verdens lengste.[1] Den langvarige forskning som er bedrevet på isbreen gjør at den i dag tilhører de mest kartlagte breene i verden.
Storglaciären er ca 3,5 km lang og har et areal på 3,1 km². Den strekker seg fra ca 1700 meters høyde ned til ca 1150 meter over havet. Isens middeldyp er 100 meter och det maksimale dypet er ca 250 meter. Breen avanserte kraftig under 1800-tallet og nådde en maksimal utbredning i moderne tid rundt 1910 da den atter ble fotografert av Svenonius. Deretter har fronten retirert omlag 500 meter til dagens posisjon.[2]
Referanser [rediger]
- ^ Tarfala forskningsstation - Storglaciären. Institutionen för naturgeografi och kvartärgeologi, Stockholms universitet. Besøkt 15 januari 2009.
- ^ (2002). Glaciologi. uten stedsangivelse. ISBN 91-974541-0-9.
Litteratur [rediger]
- (2002). Glaciologi. uten stedsangivelse. ISBN 91-974541-0-9.
