Knutsholstinden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Store Knutsholstinden)
Gå til: navigasjon, søk
Knutsholstinden
Knutsholstinden
Knutsholstinden i juli 2005
Andre navn: Store Knutsholstinden
Høyde: 2341 moh.
Primærfaktor: 969 meter[1]
Sekundærfaktor: 12 km[2]
Kommune(r): Vågå (Oppland)
Område: Jotunheimen
Førstebestigning: 13. juli 1875 (Johannes Heftye, Knut Lykken, Gullik Gulliksen Lid)
Kartblad: 1617 IV «Gjende»
UTM-koord. 32V 476634 6810129

Knutsholstinden, også kalt Store Knutsholstinden, er det høyeste fjellet sør-øst i Jotunheimen. Den ligger på en høy rygg mellom Knutsholet mot øst og Svartdalen mot vest. Mot Knutsholet er tinden alpin, med store hengebreer.

På midten av 1800-tallet ble Knutsholstinden ansett for å være ubestigelig, og dessuten trodde enkelte den var Norges høyeste fjell. Johannes Heftyes førstebestigning i 1875 ble ansett som en stor bragd, og ble i sin samtid sammenlignet med Slingsbys bestigning av Storen. Mellom Slingsby og Heftye oppsto det et følelsesladd offentlig ordskifte med nasjonalistiske undertoner. Som en følge av dette, og for å bevise at Storen var et enkelt fjell å bestige, fant Heftye ruten på Storen som senere har blitt normalveien, Heftyes rute.[3] Men Slingsby fant med hjelp av en kvinne fra trakten, Marie Sønstenes, en lettere vei til Knutsholstinden, og Slingsby, Sønstenes og en mann til besteg toppen sammen i 1880, noe Heftye ikke likte.[4]

Adkomst[rediger | rediger kilde]

Letteste adkomstvei: Det skal være vardet fra det nordligste tjernet i Svartdalen. Herfra går ruten rett opp fjellsiden til toppen. Vardingen kan være vanskelig å finne da den er delvis forfalt. Det skal imidlertid være greit å finne veien opp uten denne vardingen. Litt erfaring med fjellvandring kan være klokt å ha for å nå denne toppen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Knutholstindens referansesadel ligger øverst i Vesleådalen på vannskillet mellom Gjende og Bygdin. På vannskillet ligger et tjern med høyden 1372 moh.
  2. ^ Avstand til Surtningssue.
  3. ^ Ben Johnsen: Jotunheimens stortopper, NTK 1991, s. 157-161.
  4. ^ Turartikkel

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]