Stor steinkryper
| Stor steinkryper | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Lithobius forficatus Linnaeus, 1758 |
| Norsk(e) navn: | Stor steinkryper Brun steinkryper |
| Hører til: | steinkrypere, skolopendere, mangefotinger, leddyr |
| Habitat: | i eller på jord, blant organisk materiale |
| Utbredelse: | Europa, Asia, Australia, Amerika og Nord-Afrika. |
Stor steinkryper eller brun steinkryper (Lithobius forficatus) er den vanligste steinkryperen i Norge. Den er utbredt i Europa og Nord-Afrika, og er innført i Amerika, Australia og Asia.
Innhold |
[rediger] Utseende
Kroppen er kastanjebrun og mellom 14 - 31 millimeter lang. Bredden er omtrent 4 millimeter. Antennene er trådformet med 35-49 segment og utgjør om lag en tredel av kroppens lengde. På hver side av hodet er en gruppe med 16 - 40 punktøyne.
[rediger] Levevis
Stor steinkryper finnes særlig i tilknytning til løvskog. Den er nattaktiv og om dagen finnes den under røtter og steiner. Dersom den blir «oppdaget» vil den straks forsøke å finne et nytt gjemmested.
Stor steinkryper er rovdyr og lever av andre mindre dyr. Den har giftkjertler i forbindelse med de kraftige kjevene. Brun steinkryper er helt ufarlig for mennesker, sannsynligheten for å bli bitt er svært liten.
[rediger] Litteratur
- Andersson, G., Meidell, B.A., Scheller, U., Winqvist, J.-Å., Osterkamp Madsen, M., Djursvoll, P., Budd, G. & Gärdenfors, U. 2005. Mångfotingar: Myriapoda. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. CF. ISBN 91-88506-53-3. 350 sider.
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Lithobius forficatus – bilder, video eller lyd |
