Stor damsnegl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stor damsnegl
Stor damsnegl. Skallet er brunlig og avlangt. Antennene er særlig utpreget.  Foto: Rex
Stor damsnegl. Skallet er brunlig og avlangt. Antennene er særlig utpreget.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Lymnaea stagnalis
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: Stor damsnegl
Hører til: vannlungesnegler,
lungesnegler,
snegler
Habitat: limnisk, ferskvann
Utbredelse:  ?

Stor damsnegl (Lymnaea stagnalis) er et bløtdyr og tilhører familiegruppen damsnegler som er en del av gruppen vannlungesnegler (Basommatophora). Stor damsnegl er den største norske arten blant damsneglene. Den lever i vegetasjonsrike ferskvann på østlandet.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Skallhøyde er 45-60 millimeter og det har 7-7,5 vridninger. Skallet er høyrevridd. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger. Skallet er brunlig og avlangt.

Skallet har litt av samme form som hos blæresnegler, men kan skilles fra disse på vridningen i skallet. Blæresnegler har venstrevridd skall, mens damsnegler har høyrevridd skall. Stor damsnegl har flate og brede tentakler, hos blæresnegler er de tynne og runde.

Kroppen (foten) er mørk grå. Antennene er særlig utpreget.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Stor damsnegl lever i næringsrike tjern og dammer. Den finnes på grunt vann, ofte i eller like over vannkanten.

Stor damsnegl er tvekjønnet, for å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Lymnaea stagnalis – bilder, video eller lyd