Stor-Johan
| Stor-Johan | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. okt. 1844[1] Hedemora | ||
| Død | 20. feb. 1946[1] (101 år) Våler[2] | ||
| Barn | Jenny Emilie Pettersen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Karl Johan Algodt Fredriksen (født 3. oktober 1844, død 20. februar 1946) var sønn av omreisende tatere Karl Johan Löfgren og Albertine Olsdotter Ström. Han var bedre kjent som «Stor-Johan», og ble stamfar til en stor tater- eller romanislekt i Norge, som hadde hovedsete på Østlandet og i grensetraktene til Sverige. Han ble kjent som en lederskikkelse for sine etterkommere, og var høyt respektert for sin veldige styrke, sin integritet som ærlig handelsmann, dyktig håndverker og en hederlig, gudfryktig kristen.[3]
Stor-Johan var også kjent for sin generøsitet mot fattige og trengende mennesker.
Iblant hevdet Stor-Johan og familien at han var prestesønn fra Sverige, eller sønn av en skolemester fra Hof. Disse ryktene ble aldri dokumentert.[3] Som andre romanislekter på den tiden, sa Stor-Johan og familien seg iblant enig i slike rykter, i håp om at det kunne beskytte familien mot rasistiske overgrep og forfølgelse fra storsamfunnet. Både Stor-Johan selv og barna hans, de som kjente han best, hevdet samtidig at han egentlig var av svensk romanislekt, og at han var sønn av en Karl Gustav og Helena/Hedda Sofie. I manntall fra 1927 oppgav Stor-Johan selv foreldrene som «Karl Gustav» og «Hella Sofie».[4] Senere forskning av Sebastian Casinge viser at Stor-Johans mor var Hedda Sofie Ströms søster Albertina Olsdotter, og far var Karl Johan Löfgren.[5]
Stor-Johan var gift med Lena Ullrikke Karlsdotter Stålberg (1847–1912) «af tattarsläkte» fra Sverige. Hun var kjent som «Ulla», og var datter av omreisende Karl Magnus Erlandsson (født 1817 i Sverige[6]) og Anna «Lisa» Elisabeth Larsdatter Lund (født i Sverige[7]). Slektsnavnet Stålberg hadde Ulla fra sin mormor,[8] mens hun andre ganger brukte etternavnet Karlsdatter etter sin far, eller sin fars patronym Erlandsson.
I tillegg til Ullas eldste sønn Fredrik Hartmann, fra hennes første ekteskap, og de seks sankebarn som de oppdro som sine egne, fikk Stor-Johan og Ulla 10 barn sammen:
- Gustav Wilhelm Johansen (1871–1954)
- Sofie Kristine Ulrikke Johansdatter
- Johan Aksel August Algot Johansen (1873–1961)
- Hjalmar Olaves Johansen (1879–1961)
- Emma Lovise Johansdatter (1881–1903)
- Jenny Emilie Johansdatter, «Milla» (1886–1976)
- Amanda Ulrikke Johansdatter (1888-)
- Petter Nikolai Johansen (1889)
- Marie Lovinie Johansdatter, «Viva» (1894)
- Johan Petter Johansen (1896)
Flere av barna ble selv kjent som lederskikkelser, dyktige handelsfolk og håndverkere, med store familier. Flere bøker ble skrevet om etterslekten, deriblant to av Stor-Johans egne døtre, Tater-Milla (1974) om Jenny Emilie Johansdatter og Tater-dronningen (1974) om Marie Lovinie Johansdatter. Stor-Johan selv er blitt av (bare) sine egne kalt for Tater Kongen. [trenger referanse] Slikt var faktisk ganske vanlig i de fleste store slektene der slekts-Patriarken ble noen ganger kalt for Kongen.[trenger referanse] Som Klans-Matriarken ble kalt Dronning.[trenger referanse]
Stor-Johan ble enkemann i 1912, og døde selv av lungebetennelse i høy alder, den 20. februar i 1946 på Våler i Solør. Han ble begravet på Våler kirkegård 3. mars 1946. Dødsfallet ble annonsert i NRK, og en nekrolog stod i Glåmdalen 22. februar 1946.
Ved begynnelsen av det 21. århundre hadde Stor-Johan og Ulla mer enn tusen etterkommere, spesielt i Hedmark og Oppland på Østlandet og i grensetrakene til Sverige, men også i Trøndelag og andre steder. Flere kjente personer har tilhørighet i den store Stor-Johansslekten, blant annet musikeren Lasse Johansen, visesangeren Elias Akselsen og forfatteren Liv Borge.
Visan om Stor-Johan[rediger | rediger kilde]
Ei vise jag nu sjunga vill //om ni vill høra på.
Den handler om de tatere // som øst i Solør fær.
Ja, et slags folk vi haver fått //om vi vil regne stor og smått,
som trakter efter rikedom //men ingen rikdom får.
Ja, Stor-Johan jeg nevne vil //han er en real kar,
har mange sterke sønner //som er til hans forsvar.
De lider mye nød og tvang //og lider mycket ondt iblant,
det står til domses karakter // vi skriver inte mer.
Ja, hester han dressere kan // som på en eksismo
Han kommer inn på hver en mann // dom tror på hanses ord.
Då han hurtig tømmen tar // så kjenner dom hans tømmelag,
på to ben han dom fort kan få // så fort han ønske vil.
Men det hender også mang en gang // at disse tatrene
i store følger møter opp // så hver och en kan se.
Ja, føst så blir det takk for sist // med kaffi slukker dom sin tyst,
senn blir det talt om vidt og bredt // hva dom har hørt og sett.
Landhandlar en, landhandlar to // om han er noget dyr,
med tomme flasker går dom inn // og kjøper politur.
Det blir en restrasjon // som fresker på et tatermot,
et rus iblant gjør godt // og vel i både kropp og sjel.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b oppført som KarlJohan Løvgren, Fredriksen “Stor-Johan” Fredriksen, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Liv Borge: «Karl Johan Fredriksen», Norsk biografisk leksikon
- ^ Folketelling Mantall 1927 i Grue HE
- ^ Drabbrikan. Nr 7 Mars 2018.Karl Johan Algot Löfgren – ”Stor- Johan”- Hans ursprung och tid i Sverige. Av Sebastian Casinge.
- ^ Karl Magnus Erlandsson var sønn av omreisende Erland Erlandsson og Catharina Sofia Lind
- ^ Anna «Lisa» Elisabeth Larsdatter Lund var datter av omreisende Lars Hendrich Larsen Lund og Anna Stina Stålberg
- ^ Ullas mormor het Anna Stina Stålberg, og kom fra Sverige.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Arvid Møller. Taterdronningen Marie Lovinie: Stor-Johans datter. 1974. ISBN 9788253131627.
- Dagfinn Grønoset. Tater-Milla, Stor-Johans datter. 1974. ISBN 8203062296.
- «(no) Stor-Johan». Norsk biografisk leksikon.
- «Slektstreet falt endelig på plass» i Glåmdalen. 2016.
- Sebastian Casinge. Karl Johan Algot Löfgren – ”Stor- Johan”- hans ursprung och tid i Sverige. Frantzwagner sällskapet.Drabbrikan nr 7 mars 2018. https://www.frantzwagner.org/publikationer.