Stonington Island

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
East Base på Stonington Island

Stonington Island er en liten øy i Antarktis. Den ligger på vestkysten av den antarktiske halvøy, et par kilometer nordøst for Neny Island i østre del av Marguerite Bay.

Under United States Antarctic Service (USAS) Expedition (1939–1941) ble Stonington Island valgt ut som beliggenhet for den østlige basen, East Base. Basen var bemannet fra 11. mars 1940 til 22. mars 1941.[1] Stonington Island har også vært benyttet som base for British Antarctic Survey i perioder fra 1946 til 1975 (Base E), Ronne-ekspedisjonen og flere andre antarktisekspedisjoner. Base E ble ryddet og restaurert i 1992.[2]

Øya er oppkalt etter Stonington i Connecticut, hjemmehavnen til sluppen «Hero» med kaptein Nathaniel Palmer som fikk øye på det antarktiske kontinent i 1820.[1]

Bygningene etter East Base og Base E er oppført på listen over historiske steder og kulturminner i Antarktis og er beskyttet av bestemmelsene som er gitt i Antarktistraktaten.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Composite Gazetteer of Antarctica Den vitenskapelige komite for antarktisforskning (SCAR). Katalognr. 14072
  2. ^ Stonington Island - Antarctic Historic Site and Monument. British Antarctic Survey, Natural Environmental Research Council. Besøkt 26. juni 2010.

Koordinater: 68°11′S 67°00′V