Stiff Records
Stiff Records er et engelsk plateselskap som opprinnelig eksisterte mellom 1976 og 1986, og som gjennoppstod i 2007. Selskapets utgivelser har først og fremst konsentrert seg rundt undergrunnsstjerner. Blant artistene som er gitt ut på selskapet kan nevnes Elvis Costello, Madness, Ian Dury, Tracey Ullman, The Damned, Lene Lovich, Rachel Sweet og The Pogues, men selskapet har også laget enkeltutgivelser med artister som Gary Glitter og Motörhead, selv om sistnevnte aldri ble gitt ut.
Selskapets første utgivelse var Nick Lowes singel «So it goes», og selskapet trakk raskt til seg kjente navn, samtidig som mye også ble brukt på å gi ut mindre kjente musikere. Selskapet var også kjent for fantasifulle omslag. I 1978 ble selskapet splittet ved at den ene grunnleggeren, Jake Riviera stiftet Radar Records og tok med seg Costello og Lowe til det nye selskapet. Signeringen av Madness i 1979 gjorde imidlertid at selskapet raskt kom seg på beina igjen.
Dårlig økonomistyring og nye musikktrender førte imidlertid til at selskapet i 1984 ble solgt til Island Records, hvorpå blant andre Madness forlot selskapet. Det ble ingen suksess for Island, og i 1985 ble selskapet tilbakeført til grunnlegger Dave Robinson. Det skulle imidlertid bare ta måneder før selskapet var historie. Nylig har imidlertid en nettside som hevder å representere Stiff Records sagt at de vil starte opp Stiff Records igjen. I desember 2017 ble Stiff Records sammen med ZTT Records, innlemmet i Universal Music Group.
Historie[rediger | rediger kilde]
Opprinnelig hadde Stiff blitt kalt Demon, men uttrykket "It's a stiff!" var mer passende for artistene på plateselskapet. Stiff fant rask suksess. Den første utgivelsen, 14. august 1976, var en singel (i det normale 7" vinylformatet 45 rpm) av Nick Lowe, "So It Goes", B-siden "Heart Of The City", med det slående katalognummeret KJØP 1. Den plata solgte 10 000 eksemplarer, men Stiffs neste utgivelse, "Between The Lines" av Pink Fairies, solgte bare rundt halvparten av det. Robinson og Riviera brukte penger fra Advancedale-administrasjonsselskapet deres til å finansiere utgivelse av det som generelt er akseptert som Storbritannias første punk-singel, "New Rose" av The Damned, 22. oktober 1976.
Tidlig i 1977 tok Stiff Records fart og signerte Wreckless Eric, Ian Dury og Elvis Costello, som en gang hadde vært en deltidsroadie for Brinsley Schwarz. Større salg fulgte, og en distribusjonsavtale med Island Records gjennom EMI ble opprettet. Etter å ha arrangert at Costello og Lowe skulle signeres direkte til CBS Records 'Columbia-label, ble det inngått en lignende avtale med Arista som ga ut Ian Durys første album og Live Stiffs Live-albumet. Avtalen var kortvarig, og Stiff inngikk deretter en avtale med CBS Records for Stiff-utgivelser i USA, både hos Columbia- og Epic-datterselskapene på Stiff/Columbia og Stiff/Epic-etikettene.
Robinson og Riviera var en brennende ledelseskombinasjon, og etter en rekke uenigheter forlot Riviera Stiff tidlig i 1978 for å danne det kortvarige Radar Records, og tok med seg Elvis Costello, Nick Lowe og Yachts som en oppgjørspakke. Rivieras avgang falt sammen med slutten av "5 Live Stiffs Tour", som viste frem den nye stjernen Ian Dury. Durys album New Boots & Panties!! hadde kjørt opp på listene og salget holdt etiketten i virksomhet i løpet av de påfølgende månedene. I 1979 signerte Robinson Madness, og Madness ga ut album fra 1979 til 1984.
De neste årene var halcyon-perioden, med mange topp 20 singelplasseringer, inkludert plateselskapets første nr. 1 singel, "Hit Me with Your Rhythm Stick" av Ian Dury, og en rekke andre storselgende album. Stiff ekspanderte raskt og flyttet lokalene sine to ganger. Den fortsatte også å gi ut dusinvis av obskure og ukommersielle utgivelser. For eksempel ga Stiff Records ut parodialbumet The Wit & Wisdom of Ronald Reagan. Den LP-en var helt stille på begge sider, på Magic Records, med Reagans eget slagord, "If it's a success it must be Magic!".
På slutten av 1983 kjøpte Island Records 50% av Stiff, og Robinson drev begge plateselskapene. Island manglet veldig penger på den tiden, og Robinson måtte låne 1 000 000 pund for å finansiere aksjekjøpet og betale lønnen. I 1984 ga Island Records ut singelen "Relax" av Frankie Goes to Hollywood. Stiff signerte The Pogues, men så dro Madness under en sky. Island-avtalen mislyktes og Dave Robinson gjenvant kontrollen over det nylig uavhengige plateselskapet i 1985. Hits av The Pogues and Furniture hjalp Stiff til å overleve ytterligere tjue måneder, men de underliggende årsakene til at Island-avtalen mislyktes ble til slutt for tyngende for Stiff og det ble solgt til ZTT i 1987.
I 2007 reaktiverte ZTT og morselskapet SPZ Group etiketten. Stiff brøt raskt en av Storbritannias hotteste nye indie-lag, The Enemy. Den ga deretter ut en rekke godt mottatte album med nytt verk fra eldre Stiff-artister, inkludert som Wreckless Eric, Henry Priestman, Any Trouble og Chris Difford. Helt nye artister ble signert til etiketten inkludert The Tranzmitors og Eskimo Disco. Den svenske designeren Tobbe Stuhre ble utnevnt til offisiell Stiff Records-designer.