Stesikhoros

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Stesichoros)
Gå til: navigasjon, søk
Stesikhoros
Stesikhoros
En scene Tabula Iliaca med inskripsjonen «Herjingen av Troja i henhold til Stesikhoros»
Født ca. 630 f.Kr.
Metauros i Calabria i sørlige Italia
Død 555 f.Kr.
KataneSicilia
Yrke Lyrisk poet)
Nasjonalitet Gresk

Stesikhoros (gresk: Στησίχορος, Stēsikhoros, ca. 630 – 555 f.Kr.) var en gresk dikter i antikken og den første store lyriske poet i Vesten. Han er best kjent for å fortelle episke historier i lyrisk form,[1] men han er også kjent for en del tradisjoner om sitt eget liv, som hans motstand mot tyrannen Falaris. Dessuten at det ble sagt han ble blind og deretter helbredet seg ved å komponere lyrikk som først fornærmet Helena av Troja og deretter smigret henne. Han ble rangert blant de ni lyriske poeter som ble høyaktet av de lærde i hellenistiske Alexandria i oldtidens Egypt, og dog har hans verk tiltrukket seg relativ liten interesse blant antikkens kommentatorer.[2] Kanskje grunnet det siste er årsaken til at svært få fragmenter av hans poesi har overlevd. Som en forsker observerte i 1967: «Tiden har fart hardere med Stesikhoros enn med noen annen betydelig [gresk] lyrisk poet.»[3] Nyere oppdagelser, nedtegnet på egyptisk papyrus (særlig og kontroversielle Lille-Stesikhoros),[4][5] har ført til en del forbedringer av ettertidens forståelse av hans verker, og bekreftet hans rolle som et forbindelsesledd mellom Homers episke fortellinger og den lyriske fortellende poeter som Pindaros.[6]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Stesikhoros ble født i Metauros (dagens Gioia Tauro) i Calabria i sørlige Italia.[7] en gang rundt 630 f.Kr. og døde i Katane (dagens Catania) på Sicilia i 555 f.Kr. Det har vært hevdet at han kom fra Himera på Sicilia, men det hadde sin årsak i at flyttet fra Metauros til Himera senere i livet. Da han var forvist fra byen Pallantium ved elven Tiber dro han til Katane og da han døde ble han begravd for byporten som er oppkalt etter ham. Han var yngre en den lyriske poeten Alkman ettersom han ble født i tidspunktet for den 37. olympiade, det vil si en gang rundt 632/628 f.Kr. Han døde i den 56. olympiade (556/552 f.Kr.). Han hadde en bror ved navn Mamertinos som var en lærd i geometri og en annen bror, Helianaks, som var lovgiver.

Stesikhoros skrev lyrisk poesi i dorisk gresk. De ble samlet i 26 bøker (bokruller). Det ble sagt at han ble blindet for å skrive fornærmelser av Helena av Troja, men fikk tilbake synet etter å ha skrevet lovprisning av henne i Palinoden, som resultat av en drøm. Han ble kalt for Stesikhoros kanskje for at han var den første som etablerte (stesai) et kor av sangere til en kithara (antikk strengeinstruement). Hans egentlige navn var Tisias.

Kronologi[rediger | rediger kilde]

De særskilte datoene som er gitt av Suda, et bysantinsk oppslagsverk, for Stesikhoros av en moderne forsker som «mistenkelig presis».[8] Dens datoer for Alkmans virketid (den 27. olympiade), livet til Stesikhoros (37. til 56. olympiade) og fødselen til Simonides (56. olympiade) legger disse poetene fra dør-til-dør, en tilfeldighet som synes å framheve et beleilig skille mellom gammel og ny stil i poesien.[9] Uansett passer Sudas dateringer «rimelig godt» med andre indikasjoner i Stesikhoros' livsløp. Eksempelvis er de i overensstemmelse med en påstand andre steder i Suda at poeten Sapfo var hans samtidige, sammen med Alkaios og Pittakos. Også med på påstanden, bevitnet av andre kilder, at Falaris var hans samtidige. Aristoteles siterte en tale som poeten etter sigende skal ha gitt til folket i Himera for å advare dem mot de tyranniske ambisjonene til Falaris.[10] Den bysantinske lærde Johannes Tzetzes listet Stesikhoros som en samtidig med tyrannen og dog gjorde ham til en samtidig også med filosofen Pythagoras.[11] I henhold til Lukian levde han til han ble 85 år gammel.[12] Hieronymus erklærte at hans dikt ble søtere og mer svanelignende etter hvert som han nærmet seg døden,[13] og Cicero visste av en bronsestatue som representerte ham, buet som en gammel mann som holder en bok.[14] Eusebius daterte hans virkeperiode i olympiade 42.2 (611/10 f.Kr.) og hans død i olympiade 55.1 (560/59 f.Kr.).[15]

Familie[rediger | rediger kilde]

Sudas påstand om at Hesiod var far til Stesikhoros kan bli avvist som ren «fantasi»,[16] skjønt det ble gjentatt av Johannes Tzetzes[17] og skolia på Hesiod av [18] (den ene av dem nevnte mor til Stesikhoros med Hesiod som Ktimene og den andre som Klymene). I henhold til en annen tradisjon kjent av Cicero var Stesikhoros barnebarn av Hesiod,[19] dog grenser dette til anakronisme da Hesiod skrev dikt en gang rundt 700 f.Kr.[20] Stesikhoros kan bli betraktet som Hesiods litterære arving (hans behandling av Helena i Palinoden synes å hvile på Hesiods Kvinnekatalogen)[21] og kanskje dette var kilden til forvirringen om hans påståtte slektskap.[22] I henhold til Stefan fra Bysants[23] og filosofen Platon[24] var poetens far kalt Eufemos, men en inskripsjon på en herme fra Tivoli lister ham som Euklides.[25] Suda navngir hans bror som matematikeren Mamertinos, men en skolia på Euklid kaller ham for Mamerkos.[26]

Lyrisk bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Stesikhoros' lyriske behandling av episke temaer var velegnet for et gresk publikum. Gresk mytologi og heltekulter hadde stor popularitet i sørlige Italia og Magna Graecia, eksempelvis kulten til Filoktetes ved Sybaris, Diomedes ved Thurioi, og Atrevs ved Tarentum.[27] Det var også et vennlig innstilt miljø for hans mest berømte dikt, Palinoden, komponert som en lovprisning av den vakre Helena, en viktig kultfigur i doriske utlendighet. [28] På den annen side var en dorisk/jonisk smak fasjonabelt blant senere poeter — det er funnet i korlyrikk hos de joniske poetene Simonides fra Keos og Bakkhylides — og det kan ha vært på moten selv på Stesikhoros' tid.[29] Hans poesi omfattet en beskrivelse av den sicilianske elven Himera,[30] foruten også en lovprisning av byen som var oppkalt etter elven.[31] Hans dikt Geryoneis inkluderte en beskrivelse av Pallantium i Arkadia.[32][33] Hans mulige forvisning fra Arkadia er tolket av en moderne historiker som rivaliseringen mellom byene Tegea og Sparta.[34] Tradisjonelle redegjørelser indikerer at han var politisk aktiv i Magna Graecia. Aristoteles nevner to offentlige taler av Stesikhoros: en til folket i Himera hvor han advarte dem mot Falaris, og en annen til folket i Lokroi hvor han advarte dem mot innbilskhet (muligens med henvisning til deres krig mot Rhegiom).[35] Filodemos mente at poeten en gang sto mellom to hærer (hvilke to nevner han ikke) og formildet dem med en sang. Det er dog en lignende fortelling om Terpandros, noe som antyder at begge fortellingene er oppdiktede.[36] I henhold til den lærde [[[Fotios I av Konstantinopel]] på 800-tallet e.Kr., er begrepet «åtte hele veien rundt» (benyttet av hasardspillere med terninger) er avledet fra en kostbar begravelse som poeten fikk utenfor Katana og som omfattet et gravmonument med åtte søyler, åtte trapper og åtte hjørner.[37] Når spillerne fikk åtte med et terningkast kunne kalle det for «en Stesikhoros».[38] Julius Pollux, en grammatiker fra 300-tallet, har gjentatt denne fortellingen, men sier at graven var utenfor byen Himera.[39]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Mange moderne forskere har ikke akseptert Sudas påstand om at Stesikhoros ble navngitt for sine nyvinninger innen korpoesi. Det er gode grunner til å tro at hans lyriske fortellinger var komponert for soloframføringer. I tillegg var hans navn ikke unikt, og det synes å ha vært mer enn én poet med dette navnet.[40] Suda i et annet oppslag referer til det faktum, nå verifisert av papyrusfragmenter, at Stesikhoros skrev poesi i enheter av tre vers (strofe, antistrofe og epode), et format som ble fulgt av senere poeter som Bakkhylides og Pindaros. Suda hevder at dette formatet ble populært referert til som «de tre til Stesikhoros» i et fast uttrykk med en gåte for å slå tilbake kulturelle bajaser: «Du kjenner ikke en gang de tre til Stesikhoros!» I henhold til en moderne forsker kan dog dette ordtaket isteden referere til tre linjer av hans dikt Palinoden adressert til Helena av Troja. [41]

Det er ingen sannhet i den fortellingen
Du red ikke i velrodde galleier,
Du nådde ikke Trojas murer.[42][43]

Helenas dårlige personlighet var et vanlig tema blant poeter som Sapfo og Alkaios[44] og i henhold til ulike antikke redegjørelser vurderte Stesikhoros henne på samme vis inntil hun på magisk vis straffet ham med å ta fra ham synet grunnet hans vanhelligelse av henne i sine dikt.[45] I henhold til en fargerik redegjørelse nedtegnet av Pausanias sendte hun senere en forklaring til Stesikhoros via en mann fra Kroton som var på pilegrimsreise til Det hvite øy i Svartehavet, og det var som svar på dette at Stesikhoros skrev Palinoden.[46] Diktet frikjente Helena for all skyld for Trojakrigen og han fikk således synet tilbake.

Verker[rediger | rediger kilde]

I antikken ble de lyriske kvalitetene til Stesikhoros sammenlignet med sangen til nattergalen, som i dette sitatet fra Anthologia Palatina: «... ved sin fødsel, da han hadde akkurat nådd lysets dag, reiste en nattergal gjennom luften fra et sted til et annet, høyt opp, umerkbart på hans lepper og kom med sin klare sang.»[47] Denne fortellingen er gjentatt av Plinius den eldre[48] men det var de episke kvalitetene av Stesikhoros' verker som imponerte de antikke kommentatorer mest, [40] skjønt Quintilianus hadde en del reservasjoner:

Sitat Storhet i Stesikhoros' geni er vist blant annet i hans valg av emner: han synger om de viktigste kriger og de mest kjente hærførere og hjelper sin lyre med tyngden av episk poesi. I både handling og tale ga han med rettet verdighet til sine figurer, og om han bare hadde vist beherskelse kunne han mulig ha blitt vurdert som en nær rival av Homer; men han er ordrik og vidløftig, en feil uten tvil forklart av den overflod av hva han hadde å si. Quintilianus[49] Sitat

I en tilsvarende retning roste Dionysios fra Halikarnassos for «... den storslagenhet i iscenesettingen av hans emnevalg; i dem bevarte han trekkene og omdømmet til sine figurer»,[50] og Longinos plasserte ham i et utvalgt selskap med Herodotos, Arkhilokhos, og Platon som de «mest homeriske» av forfattere.[51]

Moderne forskere tenderer til å akseptere vurderingene fra antikken, selv «feil» merket av Quintilianus får støtte, «omstendelig», som en moderne forsker kaller det, siterer som bevis mellomrommet på 400 linjer som skiller Geryons død fra hans utsmykkende foregripelse av det.[52] Tilsvarende, «gjentagelsene og slapphet i stilen» av de nylig oppdagede Lille-Stesikhoros har blitt tolket av en moderne forsker som bevis på at Stesikhoros er den faktiske forfatteren,[53] mens andre har benyttet det som det motsatte argument. [54] Det er mulig at Stesikhoros var faktisk mer homerisk enn antikkens kommentatorer innså; de antok at han skrev poesi for framføring av kor (den tredelte struktur av strofer), men et dikt som Geryoneis besto av rundt 1500 linjer og ville kreve rundt fire timer å framføre, lengre enn man kan forvente at et kor kan danse.[54] I tillegg er allsidigheten i poesien mer egnet for framføring alene akkompagnert med en lyre,[55] tilsvarende slik Homer eller en homerisk skald selv ville ha framført sin poesi. Om det var eller ikke var en korteknikk, førte hans poesi til nyvinning av daktylsk versefot, hans mest benyttete poetisk form, tilsvarende også med homerisk epos, således tillot det homerisk fraser og uttrykk til å bli tilpasset nye settinger. Imidlertid gjorde Stesikhoros mer enn støpe om formen på episk poesi, verker som Palinoden var også omstøping av episk material. I versjonen av Trojakrigen, kjempet de stridende over en fantom-Helena mens den virkelige Helena var enten hjemme eller dro til Egypt. Den lyriske tid i Hellas var i seg selv en oppdagelse av seg selv og individets eget uttrykk, som hos Sapfo og Alkaios, men man var fortsatt opptatt av heroiske verdier og episke temaer. Forskeren Charles Seagal sammenfattet tendens i følgende: «Stesikhoros' kithariske fortellinger peker mot en sameksistens av ulike litterære sjangre og strømninger i en tidsalder av stor kunstneriske energi og eksperimentering. Det er en av de spennende kvaliteter av tidlig gresk kultur at former fortsatte å utvikle seg, men at de gamle tradisjoner fortsatte å være sterke, noe som peker mot stabilitet og et stolt samfunn, forent, men ikke kvelende.»[56]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Hovedverker[rediger | rediger kilde]

Stesikhoros' verker i henhold til Suda ble samlet i 26 bøker, men hver av disse var antagelig et langt, fortellende dikt. Titlene til mer enn halvparten av dem er nedtegnet av antikke kilder:[57]

  • Helena; dette kan ha vært det dikt hvor han portretterte Helena av Troja etter sigende som en dårlig personlighet. Hans interesse i den trojanske episke syklus er påvist i en rekke verker.
  • Helena: Palinoden; i en innledning av et dikt ved Theokritos referer han til «den første boken av Stesikhoros' Helena[58] indikerer at det var minst to bøker med denne tittelen. Tilsvarende, en kommentar nedtegnet på en papyrus, indikerer at det var to Palinoder, en som kritiserte Homer, og en annen som kritiserte Hesiod for den falske fortellingen om at Helena dro til Troja.[59] Dion Chrysostomos skrev to sammendrag av Palinodene, en hvor Helena aldri seilte til Troja, og en andre hvor hun endte opp i Egypt.[60] Kun hennes bilde kom til Troja. Det er ikke kjent om noen av de to Palinodene ble adskilt fra Helena-bøkene.[61]
  • Herjingen av Troja; en del forskere tror at innholdet av dette diktet kan ble dedusert fra et relieff innrisset i et monument i nærheten av Roma, men det er omtvistet. Se seksjonen nedenfor: Tabula Iliaca.
  • Trehesten; tittelen ble nedtegnet i en fragmentert form på en papyrusrull: Στη...Ίππ.. ~ Ste(sikhoros' tre) hes(t). Muligens kun en alternativ tittel for Herjingen av Troja.[62]
  • Nostoi («De tilbakevendte»); dette handler om de greske krigerne som kom tilbake fra Troja.
  • Geryoneis; om Herakles' tyveri av krøtteret til Geryon. Flere fragmenter oppdaget i moderne tid har gitt et glimt poetens arbeid over diktets helhet. Det består av:
    • Romantisk geografi; beskrivelser av Solens reise i en gullkopp under havet, av Eurytions hjemland, de «gylne» hesperidene, og av Pallanteum i Arkadia som muligens omhandlet hjemmet til kentauren Folos;
    • Gripende taler basert på homeriske modeller; en stolt tale av Geryon til Herakules som ga ekko til Sarpedons tale til Glaukos,[63] og en utveksling mellom Geryon og hans mor Kallirhoe som minnet om utvekslingen mellom Akilles og Tetis[64] og Hektor og Hekabe;[65]
    • Heroiske handlinger, igjen farget av Homer, en beskrivelse av den døende Geryon som gir klang av Gorgythions død.[66]
  • Kerberos; tittelen er nevnt av Julius Pollux]] kun ettersom det inkluderer det greske ordet for en pung/håndveske, men handler åpenbart om Herakles' nedstigning til Hades for å ta Kerberos til fange.
  • Kyknos; en skolia som kommenterte et dikt av Pindaros ga et sammendrag av fortellingen: Herakles siste triumf over Kyknos etter et innledende nederlag.[67]
  • Skylla; tittelen er nevnt av skolia på Apollonios Rhodios i en referanse i forbifarten til Skyllas herkomst[68] og muligens involverte det Herakles.[69]
  • Thebaiden', de sju mot Theben?; disse to titlene er foreslått av en moderne forsker[70] som egnet for det lengste fragmentet tilskrevet Stesikhoros, oppdaget i 1974 i innpakningen av en mumie fra 100-tallet f.Kr. lagret på Universitetet i Lille, generelt kjent som Lille-Stesikhoros. Det har en tale av en dronning i Theben, muligens Iokaste (Jokasta), og en del forskere har avvist tilskrivelse til Stesikhoros på grunnlag av dets «sjusk, gjentatt slapphet».[71] Men meningene er blandet og en forsker ser i det som «... Stesikhoros' fulle beherskelse av sin teknikk i å håndtere episke situasjoner og figurer med lyrisk bøyelighet og skarphet.»[72]
  • Erifyle; tittelen er nevnt av Sextus Empiricus i sammenheng med tenkt redegjørelse av legeguden Asklepios som vekket de døde i Theben.[73] Angivelig handler det om Erfyles rollen i den thebanske episke syklus, men med en fantasirik vending.
  • Europa; tittelen er nevnt av skolia på Euripides' skuespill Fønikerinner i tilknytning til Stesikhoros' fantasirike variasjon på den tradisjonelle fortelling om Kadmos, bror av Europa, såingen av dragens tenner. Stesikhoros presenterte Athene i denne rollen.[74]
  • Oresteia; det kommer i to deler. Tittelen er nevnt av en skolia på Freden, et skuespill av Aristofanes, tilskriver en del av lyrikken til et lån fra Stesikhoros' dikt.[75] Det «andre» Oresteia er nevnt i en skolia på Dionysos fra Trakia (Dionysius Thrax) hvor Stesikhoros har tilskrevet oppdagelsen av det greske alfabetet til Palamedes.[76]
  • Villsvinjegerne; tittelen ble nevnt av Athenaios da han siterte en beskrivelse av et villsvin som rotet rundt i jorden og diktet handlet øyensynlig om Meleagros og det kalydonske villsvin.[77]
  • Pelias' gravleker; tittelen er nedtegnet av sofisten Zenobios,[78] Athenaios,[79] og Etymologicum Magnum,[80] de siste to inkluderte også en håndfull med sitater.

Uekte verker[rediger | rediger kilde]

En del dikt har blitt feilaktig tilskrevet Stesikhoros av antikke kilder, inkludert pastorale dikt (hyrdediktning) og en del kjærlighetssanger som Kalyke og Radine. Det er mulig at disse er verker av den andre Stesikhoros som var virksom på 300-tallet f.Kr., nevnt på den pariske krønike (latin: Marmor Parium), det vil si en gresk kronologi innrisset på et marmorstykke fra øya Paros.[81]

Tabula Iliaca[rediger | rediger kilde]

Bovillae, en antikk by i Latium (italiensk: Lazio), rundt 32 km utenfor Roma, var opprinnelig stedet for et monument fra tiden til Augustus og er i dag lokalisert i Kapitolmuseene i Roma. Steinmonumentet har scener som handler om Trojas fall, framstilt i lavt relieff og med en inskripsjon på gresk: Ιλίου Πέρσις κατα Στησίχορον («Herjingen av Troja i henhold til Stesikhoros»).[82] Forskere er delt i spørsmålet om monumentet faktisk skildrer hendelser beskrevet av Stesikhoros i hans dikt Herjingen av Troja. Det er eksempelvis en scene som viser avreisen til Aineias og hans far Ankises «for Hesperia» med «hellige objekter», noe som har langt mer til felles med eposet til Vergil enn poesien til Stesikhoros.[83][84]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Segal, Charles (1985): «Archaic Choral Lyric», s. 186
  2. ^ Campbell, David .A. (1991): Greek Lyric, bind 3, Loeb Classical Library, s. 5
  3. ^ Campbell, David (1982): Greek Lyric Poetry, s. 253
  4. ^ Parsons, P.J. (1977): «The Lille Stesichorus» i: Zeitschreift für Papyrologie und Epigraphik, bind 26, s. 7–36
  5. ^ Navngitt etter Université Charles-de-Gaulle - Université Lille III i den franske byen Lille
  6. ^ Segal, Charles (1985): «Archaic Choral Lyric», s. 187
  7. ^ «Stesichorus», Writers History
  8. ^ West, M.L.(november 1971): «Stesichorus» i: The Classical Quarterly, New Series Vol.21, No.2, s. 302
  9. ^ Segal, Charles (1985): «Archaic Choral Lyric», s. 186-187
  10. ^ Aristoteles: Rhet. 2.20.1393b, sitert av Campbell, David A. (1991): Greek Lyric III: Stesichorus, Ibycus, Simonides and Others, Loeb Classical Library, s. 39
  11. ^ Tzetzes: Vit. Hes. 18, sitert av Campbell, David (1991): A.Greek Lyric III: Stesichorus, Ibycus, Simonides and Others, Loeb Classical Library, s. 33
  12. ^ Lucian: Macr., sitert av Campbell, David A. (1991): Greek Lyric III: Stesichorus, Ibycus, Simonides and Others, Loeb Classical Library, s. 33
  13. ^ Hieronymus: Epistler 52.3, sitert av Campbell, David A. (1991): Greek Lyric III: Stesichorus, Ibycus, Simonides and Others, Loeb Classical Library, s. 33
  14. ^ Cicero: Verr. 2.2.86, sitert av Campbell, David A. (1991): Greek Lyric III: Stesichorus, Ibycus, Simonides and Others, Loeb Classical Library, s. 45
  15. ^ Eusebius: Chron., sitert av Campbell, David A. (1991): Greek Lyric III: Stesichorus, Ibycus, Simonides and Others, Loeb Classical Library, s. 31
  16. ^ Campbell, David A. (1991): Greek Lyric III: Stesichorus, Ibycus, Simonides and Others, s. 35
  17. ^ Tzetzes: Vit.Hes. 18, sitert av Campbell, David A. (1991): Greek Lyric III: Stesichorus, Ibycus, Simonides and Others, Loeb Classical Library, s. 35
  18. ^ Proclus: Hes. Op. 271a, sitert av Campbell, David A. (1991): Greek Lyric III: Stesichorus, Ibycus, Simonides and Others, s. 35
  19. ^ Cicero: De Rep. 2.20, sitert av Campbell, s. 37
  20. ^ Griffin, Jasper (1986): «Greek Myth and Hesiod» i: Boardman, J.; Griffin, J. & Murray, O., red.: The Oxford History of the Classical World, Oxford University Press, s. 88
  21. ^ Segal, Charles (1985): «Archaic Choral Lyric», s. 191
  22. ^ Lattimore, Richard (1959): «Introduction» i: Hesiod, The University of Michigan Press, s. 5
  23. ^ Stephanus of Byzantium s.v. Μάταυρος, sitert av Campbell, s. 35
  24. ^ Platon: Faidros 244a, sitert av Campbell, s. 37
  25. ^ Inscriptiones Graecae xiv 1213, sitert av Campbell, s. 37
  26. ^ Proclus i Euklid Prolog. 2, sitert av Campbell, s. 37
  27. ^ Jebb, Richard (1905): Bacchylides: The poems and fragments, Cambridge Uni Press, s. 32
  28. ^ Segal, Charles (1985): «Archaic Choral Lyric», s. 191
  29. ^ Hutchinson, G.O. (2001): Greek Lyric Poetry: a commentary on selected larger pieces, Oxford University press, s. 115
  30. ^ Vibius Sequester: de fluminibus fontibus etc, sitert av Campbell, s. 181
  31. ^ Himerius: Orationes 27.27, sitert av Campbell, s. 181
  32. ^ «Pallantium», in ancient sources @ attalus.org
  33. ^ Pausanias 8.3.2, sitert av Campbell, s. 89
  34. ^ Forrest, W.G. (1969): A History of Sparta 950–192 BC, s. 76, sitert av Campbell, s. 28, note 4
  35. ^ Aristoteles: Rhet. 2.21. 1394b-95a, sitert av Campbell, s. 39
  36. ^ Filodemos: Mus. 1.30.31ss, sitert av Campbell, s. 41
  37. ^ Fotios: Lexicon, sitert av Campbell, s. 45
  38. ^ Lefkowitz, Mary R. (2013): The Lives of the Greek Poets, A&C Black, s. 169
  39. ^ PMGF TA fra Pollux: Onom., 9.100
  40. ^ a b Segal, Charles (1985): «Archaic Choral Lyric», s. 187
  41. ^ note 2 til Suda T 943, Campbell, s. 49
  42. ^ Platon: Faidros 243a, sitert av Campbell, s. 93
  43. ^ Se for øvrig Prosiannykova, Ganna: «Platonic notions and gender theme in Katerina Anghelaki – Rooke’s poetry» (PDF), Eens.org, s. 6
  44. ^ Sapfo 16.6–10 og Alkaios B 10 PLF, sitert av Segal, Charles (1985): «Archaic Choral Lyric», s. 191
  45. ^ Isokrates: Hel. 64, sitert av Campbell, s. 93
  46. ^ Pausanias 3.19.11–13, sitert av Campbell, s. 41
  47. ^ Anthologia Palatina, 2.125ss, sitert av David Cambell, s. 59
  48. ^ Plinius den eldre: Naturalis Historia, 10.82, sitert av David Cambell, s. 55
  49. ^ Quintilianus: Institutio Oratoria, 10.1.62, sitert av David Cambell, s. 59
  50. ^ Dionysios fra Halikarnassos: Imit .2.421, sitert av David Cambell, s. 55
  51. ^ Longinos: de subl.13.3, sitert av David Cambell, s. 55
  52. ^ Campbell, David A. (1991): Greek Lyric III, Loeb Classical Library, s. 4
  53. ^ Segal, Charles (1985): «Archaic Choral Lyric», s. 186, note 2
  54. ^ a b Pavese, C.O. (1972): Tradizione e generi poetici della Graecia arcaica, Roma, sitert av Segal, Charles (1985): «Archaic Choral Lyric», s. 187
  55. ^ West, M.L. (1971): «Stesichorus» i: Classical Quarterly 21 s. 302–314, sitert av David Campbell, s. 5
  56. ^ Segal, Charles (1985): «Archaic Choral Lyric», s. 200
  57. ^ Campbell, David A. (1982): Greek Lyric Poetry, Bristol Classical Press, s. 254
  58. ^ Argum.Theocr. 18, sitert av David Cambell, s. 91
  59. ^ P.Oxy. 2506 fr.26col.i, sitert av David Cambell, s. 97
  60. ^ Dion Chrysostomos: Or. 11.40s, sitert av David Cambell, s. 95
  61. ^ Segal, Charles (1985): «Archaic Choral Lyric», s. 192
  62. ^ David Cambell, s. 109, 119
  63. ^ Homer: Iliaden, tolvte sang, 310-280
  64. ^ Iliaden, attende sang
  65. ^ Iliaden, tjueandre sang
  66. ^ Iliaden, åttende sang, 306-308
  67. ^ Skolia på Pindaros 10.19, sitert av David Cambell, s. 123
  68. ^ Skolia på Apollonios Rhodios, 4.825-31, sitert av David Cambell, s. 133
  69. ^ Campbell, David (1991): Greek Lyric, s. 137
  70. ^ David Cambell, s. 137
  71. ^ Burnett, Anne (okotber 1988): «Jocasta in the West: The Lille Stesichorus» i: Classical Antiquity Vol.7, No.2, s. 107
  72. ^ Sextus Empiricus: adv.mathem. 1.261, sitert av David Cambell, s. 97
  73. ^ Sextus Empiricus: adv.mathem. 1.261, sitert av David Cambell, s. 97
  74. ^ Skolia på Euripides: Fønikerinner, 670, sitert av David Cambell, s. 101
  75. ^ Aristofanes: Freden, 797ss, sitert av David Cambell, s. 127
  76. ^ Schola.Vat. in Dion.Thrac. Art. 6, sitert av David Cambell, s. 129
  77. ^ Athenaios, 3.95d, sitert av David Cambell, s. 133
  78. ^ Zenobios, vi 44, sitert av David Cambell, s. 63
  79. ^ Athenaios, 4.172de, sitert av David Cambell, s. 63
  80. ^ Etymologicum Magnum, 544.54, sitert av David Cambell, s. 61
  81. ^ Marmor Parium, Ep.50, sitert av Seagal, Charles (1985): «Archaic Choral Lyric», s. 192
  82. ^ Inscriptiones Graecae, 14.1284
  83. ^ Newby, Zahra (2006): Art and Inscription in the Ancient World, Cambridge University Press, «Introduction»
  84. ^ Campbell, David A. (1991): Greek Lyric III, Loeb Classical Library, s. 107; Seagal, Charles (1985): «Archaic Choral Lyric» i: The Cambridge History of Classical Literature I: Greek Literature, Cambridge University Press, s. 196, note 1

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Barrett, W. S. (2007): Greek Lyric, Tragedy, and Textual Criticism: Collected Papers, red M. L. West, Oxford & New York
  • Carson, Anne (1998): Autobiography of Red. Modern retelling of Stesichoros' fragments, Alfred A. Knopf. ISBN: 0-375-40133-4
  • Platon: Faidros.
  • Davies, M. (1991): Poetarum Melicorum Graecorum Fragmenta (PMGF) vol. 1, Oxford: testimonies of his life and works s. 134–151, fragments s. 152–234 (tidligere D. L. Page, Poetae Melici Graeci (PMG), Oxford 1962, and Supplementum Lyricis Graecis (SLG), Oxford 1974).
  • Campbell, David A. (1991): Greek Lyric III: Stesichorus, Ibycus, Simonides and Others, Loeb Classical Library.
  • Campbell, David (1982): Greek Lyric Poetry, Bristol Classical Press (opptrykk fra Macmillans utgave i 1967)
  • Hutchinson, G. O. (2001): Greek Lyric Poetry: A Commentary on Selected Larger Pieces (Alcman, Stesichorus, Sappho, Alcaeus, Ibycus, Anacreon, Simonides, Bacchylides, Pindar, Sophocles, Euripides), Oxford
  • Edmonds, J. M. (1958): Lyra Graeca II, s. 23, Loeb Classical Library, Harvard University Press.
  • Seagal, Charles (1985): «Archaic Choral Lyric» i: Easterling, P. & Kenney, E., red.: The Cambridge History of Classical Literature I: Greek Literature, Cambridge University Press.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]