Steroidhormon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Steroidskjelettet. Karbonatomer til og med 18 finnes i alle steroidhormoner

Steroidhormoner er steroider som fungerer som hormoner. Hos pattedyr kan steroidhormonene klassifiseres i fem grupper etter hvilke reseptorer de binder: Glukokortikoider, mineralkortikoider, androgener, østrogener og progestagener. Vitamin D-derivater er et sjette nært beslektet gruppe, med homologe reseptorer, men kjemisk er disse steroler, ikke steroider. Det er også utviklet en rekke kunstige steroidhormoner som brukes som legemidler ved en rekke tilstander.

Farmakologiske egenskaper[rediger | rediger kilde]

De naturlige steroidhormonene dannes fra kolesterol i gonadene og i binyrebarken. I blodet fraktes steroidhormonene rundt bundet til spesifikke bærerproteiner som for eksempel SHBG, kjønnshormonbindende globulin. Videre omdanning og katabolisme skjer i leveren, andre perifere vev og i målorganet.

Fordi steroider og steroler er fettløselige, diffunderer de relativt fritt fra blodet gjennom cellemembranen til cytoplasma i målcellene. Her modifiseres steroidhormonet i enkelte tilfeller før det binder spesifikke reseptorer, som er store metalloproteiner. Når steroidet binder reseptoren, går to steroid-reseptorkomplekser sammen og danner en funkjsonell DNA-bindende enhet som kan trenge inn i nukleus (cellekjernen). I kjernen binder steroid-ligand-komplekset spesifikke DNA-sekvenser og induserer transkripsjon av målgenene.


Viktige naturlige steroidhormoner[rediger | rediger kilde]

Det viktigste sterolhormonet:

Syntetiske steroider og steroler[rediger | rediger kilde]

En rekke kunstige steroler og steroider har blitt utviklet. De fleste er steroider, men det finnes også eksempler på ikkesteroide frobindelser som kan påvirke steroidreseptoere. Noen syntetiske steroider er svakere, andre mye mer effektive enn tilsvarende naturlige steroider.


Eksempler på syntetiske steroidhormoner:

Ekstern kilde[rediger | rediger kilde]