Beauforts skala

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Sterk kuling)
Gå til: navigasjon, søk
Admiral Francis Beaufort, opphavsmann for Beauforts skala, maleri av Stephen Pearce (1819–1904)

Beauforts skala er en skala og måleenhet som brukes for å måle og uttrykke vindstyrke. Den ble utviklet og oppkalt etter den engelske admiralen Sir Francis Beaufort tidlig på 1800-tallet. Ideen var å definere vindstyrken ut fra nødvendig seilføring på fullriggede orlogsfartøy (man of war) som var den vanligste skipstypen i den britiske marinen på den tiden.

Inndeling av skalaen[rediger | rediger kilde]

Skalaen fikk 13 nivåer. I dag refereres det til nivåtallene som eksempelvis «Bf 9». Men den opprinnelige skalaen hadde kvalitative beskrivelser av effekten vinden hadde på seilføringen fra «Akkurat nok til styrefart» til «Det som ingen seil kan tåle».

Nivåene 0-4 omfatter vindstyrker der fartøyet kan forventes å ha alle seil satt, 5-9 omfatter seilsettingen som kreves for å beholde manøvreringsevnen i en stridssituasjon og 10-12 omfatter seilføring for å overleve. Senere tiders meteorologer (the International Meteorological Committee, 1946) har lagt til trinn 13-17 for å omfatte også de vindstyrker som kan oppstå i tropiske orkaner, tornadoer (skypumper) m.m., men de er normalt ikke tatt med når skalaen presenteres i en populærsammenheng.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

1800-tallet fantes det en rekke vindskalaer rundt om i verden og det er et slumpetreff at nettopp Beauforts har overlevd og blitt en universell standard – en slump der den gjengse historieskrivningen, to oppfinnelser og en værkatastrofe spiller viktige roller. Beauforts skala ble antatt som en standard av Royal Navy i 1838, Samuel Morse oppfant telegrafen i 1837, T. R. Robinson oppfant skål-anemometeret for vindmåling i 1846 og i slaget ved Sevastopol i 1854 slo en overraskende vinterstorm store deler av de franske og engelske flåtene til pinneved. Mot denne bakgrunnen oppstod det et behov for å kunne varsle plutselige omslag i været, og løsningen ble oppdaget da fremsynte personer i admiralitetet koplet sammen de nye eksakte vindmålingene og muligheten for ved hjelp av Beauforts sifrer å kunne telegrafere prognoser til flåteenhetene.

1900-tallet kom skalaen til å bli tolket på ulike måter i samband med at man forsøkte å oversette skalaens nivåer til en felles standard med angivelser av vindhastighet og meteorologiske benevninger – et komplisert skritt, dels med tanke på ulike enhetssystem og dels ettersom orlogsfartøys seilsetting ikke lengre var allmenn kunnskap. Gradvis vokste en felles standard frem, og ved midten av 1900-tallet hadde de nye vindstyrkebetegnelsene slått ut Beauforts sifre i de fleste sammenhenger utenom i skipsloggbøkene.

Skalaen[rediger | rediger kilde]

Vindstyrke
i beaufort
Betegnelse
(Eldre sjøbetegnelse i kursiv)
Virkning på land Virkning til sjøs Vindhastighet
m/s
Vindhastighet
km/t
Vindhastighet
knop
0 Stille
Stille
Røyken stiger rett opp Sjøen er speilblank (havblikk) 0–0,2 0–1 0-1
1 Flau vind
Laber kuling
Vindretningen sees av røykens drift Krusninger danner seg på havflaten 0,3–1,5 1–5 1-3
2 Svak vind
Laber bramseils kuling
Følbar, rører på trærnes blader, løfter en vimpel Små korte, men tydelige bølger med glatte kammer som ikke brekker 1,6–3,3 6–11 4-6
3 Lett bris
Bramseils kuling
Løv og småkvister rører seg, vinden strekker lette flagg og vimpler Småbølgene begynner å toppe seg. Det dannes skum som ser ut som glass. En og annen skumskavl kan forekomme 3,4–5,4 12–19 7-10
4 Laber bris
Mersseils kuling
Løfter støv og løse papirer, rører på kvister og smågrenen, strekker større flagg og vimpler Bølgene blir lengre. En del skumskavler 5,5–7,9 20–28 11-16
5 Frisk bris
Enkeltrevet mersseils kuling
Småtrær med løv begynner å svaie, på vann begynner bølgene å toppe seg Middelstore bølger som har en mer utpreget langstrakt form og med mange skumskavler. Sjøsprøyt fra toppene kan forekomme 8,0–10,7 29–38 17-21
6 Liten kuling
Torevet kuling
Store grener og mindre stammer rører seg, det hviner i telefontrådene, det er vanskelig å bruke paraply, man merker motstand når man går Store bølger begynner å danne seg. Skumskavlene er større overalt. Gjerne noe sjøsprøyt 10,8–13,8 39–49 22-27
7 Stiv kuling
Trerevet kuling
Hele trær rører seg, vanskelig å gå mot vinden Sjøen hoper seg opp, og hvitt skum fra bølgertopper som brekker begynner å blåse i strimer i vindretningen 13,9–17,1 50–61 28-33
8 Sterk kuling
Klossrevet kuling
Brekker kvister av trærne, tungt å gå mot vinden Middels høye bølger av større lengde. Bølgekammene er ved å brytes opp til sjørokk, som driver i tydelig markerte strimer med vinden 17,2–20,7 62–74 34-40
9 Liten storm
Storseils kuling
Hele store trær svaier og hiver, takstein kan blåse ned Høye bølger. Tette skumstrimer driver i vindretningen. Sjøen begynner å «rulle». Sjørokket kan minske synsvidden 20,8–24,4 75–88 41-47
10 Full storm
Storm
Sjelden inne i landet, trær rykkes opp med rot, stor skade på hus Meget høye bølger med lange overhengende kammer. Skummet som dannes i store flak driver med vinden i tette hvite strimer så sjøen får et hvitaktig utseende. Rullingen blir tung og støtende. Synsvidden nedsettes 24,5–28,4 89–102 48-55
11 Sterk storm
Sterk storm
Meget sjelden, følges av store ødeleggelser Ualminnelig høye bølger. Små og middelstore skip kan for en tid forsvinne i bølgedalene. Sjøen er fullstendig dekket av lange, hvite skumflak som ligger i vindens retning. Overalt blåser bølgekammene til frådelignende skum. Sjørokket nedsetter synsvidden 28,5–32,6 103–117 56-63
12 Orkan
Orkan
Forekommer meget sjelden, uvanlig store ødeleggelser Luften er fylt av skum og sjørokk som nedsetter synsvidden betydelig. Sjøen er fullstendig hvit av drivende skum > 32,7 > 118 > 63

Styrkebetegnelsene og hastighetsintervallene refererer seg til vindens middelverdi. Ved instrumentmålinger nyttes gjennomsnittet for 10 minutter, forvent derfor sterkere vind i kastene.

Vindskalaer for ekstremvinder[rediger | rediger kilde]

Saffir-Simpson orkanskala
TD TS 1 2 3 4 5

Ved bedømming av styrken og eventuelle skader som følge av orkaner i Nord-Amerika anvendes Saffir–Simpson-skalaen. Graden bedømmes ved observasjoner av orkanen. Til skalaen hører en gradering av en del fenomener, blant annet vindhastighet, stormflodens høyde og lufttrykk, som kan gi en oppfatning om hvilken skade orkanen kommer til å gi når den når land.

Ved bedømming av en tornados styrke i etterhånd benyttes Fujitas skala. Skalaen baseres på skadegraden. Til skalaen hører en gradering av vindhastigheten. Også Torroskalaen brukes, men dens grader bestemmes helt av vindhastigheten.

Bølgehøyde i meter[rediger | rediger kilde]

Vindstyrke
i beaufort
Betegnelse Mest
sannsynlige
bølgehøyde
meter
Mest
sannsynlige
maksimale
bølgehøyde
meter
0 Stille - -
1 Flau vind 0,1 0,1
2 Svak vind 0,2 0,3
3 Lett bris 0,6 1,0
4 Laber bris 1,0 1,5
5 Frisk bris 2,0 2,5
6 Liten kuling 3,0 4,0
7 Stiv kuling 4,0 5,5
8 Sterk kuling 5,5 7,5
9 Liten storm 7,0 10,0
10 Full storm 9,0 12,5
11 Sterk storm 11,5 16,0
12 Orkan >14,0

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]