Stenus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stenus
Stenus bifoveolatus
Nomenklatur
Stenus
Latreille, 1797
Populærnavn
øyekortvinger
Hører til
Øyekortvinger, Kortvinger,
Polyphaga,
biller,
insekter
Økologi
Antall arter: ca. 3000, 260 i Europa, 71 arter funnet i Norge
Utbredelse: Holarktis, Australia
Inndelt i

Stenus er en artsrik gruppe (slekt) av biller som omfatter de fleste av artene i underfamilien øyekortvinger (Steninae) i den artsrike familien kortvinger (Staphylinidae). De kjennes lett på at fasettøynene er meget store og utstående. Med omtrent 3000 beskrevne arter er denne en av de aller artsrikeste dyreslektene.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små (2 – 8 mm), slanke biller, lett kjennelige på de store og utstående fasettøynene. Kroppen er som oftest tett og grovt punktert. Hodet er vanligvis bredere enn brystskjoldet (pronotum). Hele sidene av hodet er dekt av de store, halvkuleformede fasettøynene. Pannen har ofte lengdefurer. Antennene er relativt korte og har de to innerste og de tre ytterste leddene ganske kraftige, mens leddene innimellom er ganske tynne. Kjevene kan skytes ut under hodet for å fange bytte, en anordning som ligner den som finnes hos øyenstikker-nymfer. Brystskjoldet (pronotum) er lengre enn bredt, bredest omtrent på midten, og har ofte en mer eller mindre tydelig lengdefure langs midtlinjen. Dekkvingene er av varierende lengde, oftest kraftig punkterte, gjerne med en innbuktning nær ytterhjørnene. Bakkroppen er ganske lang og mer eller mindre sylindrisk. De fremste ryggleddene har ofte én eller flere lengdekjøler. Beina er middels lange og slanke. Bak-leggene hos hannene har ofte en spiss tagg på innsiden nær spissen. Hos mange arter er et av fotleddene delt i to lapper. Bilder av noen arter kan finnes her: [1]

Levevis[rediger | rediger kilde]

Øyekortvingene er rovdyr som fanger spretthaler og andre smådyr. De store øynene gjør at de har godt syn og hjelper dem finne byttet. Munndelene kan skytes fram. Øyekortvinger kan finnes i de fleste miljøer på landjorden, men er særlig artsrike på gressmarker og på litt fuktige steder. Noen arter som lever ved vann kan seile på vannflaten ved å skille ut et vannavstøtende stoff som driver dem fremover.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
  • Fauna Europaea Web Servive, Version 2.4 (2011). Utbredelsesdatabase for europeiske dyr. [2]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]