Stenderforsamling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Stenderforsamling er en forsamling av representanter for et lands ulike stender, sammenkalt av monarken. Som oftest besto stenderforsamlingene av de tre stendene adel, geistlighet og tredjestanden, dvs. alle ikke-privilegerte undersåtter. Livegne bønder og tjenerskap ble gjerne ikke regna å tilhøre noen stand.

Stenderforsamlinger kjennes både fra middelalderen og fra seinere eneveldige monarkier. Ofte sammenkalte kongen stendene under føydalismen for å kontrollere adelen i perioder da denne truet med å bli for mektig. I tillegg til de sentrale stenderforsamlingene kunne regionale stenderforsamlinger forekomme.

Frankrike har hatt stenderforsamlinger (états généraux) i 1302, 1303, 1308, 1317, 1343, 1355, 1356, 1357, 1358, 1359, 1363, 1439, 1468, 1484, 1491, 1498, 1506, 1560, 1588-1589, 1593, 1614 og 1789.

I Danmark-Norge innkalte Frederik III til en stenderforsamling av adel, geistlighet og borgere i 1660. Ved denne ble eneveldet slått fast som styreform i Danmark-Norge. I Danmark ble det etter folkelig press opprettet fire regionale, rådgivende stenderforsamlinger under Frederik VI.

Se også[rediger | rediger kilde]