Sten Abel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk


Egil Sten Abel (født 18. november 1899 i Oslo, død 30. desember 1989 i Bærum) var en norsk offiser og seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Abel tok eksamen ved krigskolens nedre avdeling, infanterilinjen i 1919 og ble premierløytnant i 1928.[1]

Olympiske leker[rediger | rediger kilde]

Abel vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass sammen med Johan Faye, Christian Dick og Niels Nielsen i 7 meter-klasse med den norske båten «Fornebo». Det var kun to båter i denne klassen, britiske «Ancora» som vant og «Fornebo» som kom på andre og siste plass.

OL-medaljer[rediger | rediger kilde]

Felttoget i Norge i 1940[rediger | rediger kilde]

Under kampene på Ringerike i april 1940 ble det opprettet et kompani av frivillige i Nordmarka under ledelse av Abel. Kompaniet som lå under gruppen Mork som kompani 11 i IR 6 (11/IR 6) ble også kalt Det Abelske skikompani. Kompaniet kjempet på østsiden av Mjøsa og ble først oppløst da de norske styrkene kapitulerte etter kampene i Gausdal den 29 mai. Abel selv kom bort fra sitt kompani [2] og ble tatt til fange samme dag. I periodene juni 1940 og senere i 1941 satt Abel fengslet på Møllergata 19.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Alf Petersen (1936). Den norske hærs vernepliktige officerer : 1864-1933. Oslo: Hanche. s. 45. 
  2. ^ Hans H. Engebrigtsen (1991). Seierens bitre frukter : en soldats beretning 1940-1945. Oslo: Aschehoug. s. 99. 
  3. ^ Med innledning av Kristian Ottosen (1995). Nordmenn i fangenskap 1940-1945 : alfabetisk register. Oslo: Aschehoug. s. 78. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • (en) Sten Abel – Profil og resultatoversikt på sports-reference.com.