Steinsfjorden (Buskerud)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Steinsfjorden
LandNorge
FylkeBuskerud
KommuneHole og Ringerike
Areal 13,9 km²
Reguleringshøyde63–62 moh. 
Dybde23 m (maks)
10,2 m (snitt)
VassdragDrammensvassdraget
TilløpDamtjernelva
UtløpKroksund (til Tyrifjorden)
Del avTyrifjorden
Posisjon
UTM-koord.32V 573750 6662922
Kart
Steinsfjorden
60°05′48″N 10°19′34″Ø

Steinsfjorden er den nordøstre fjordarmen av Tyrifjorden og ligger fysisk i Ringerike (nordre del, cirka 1/3) og Hole (cirka 2/3) kommuner i Buskerud.

Fakta[rediger | rediger kilde]

Steinsfjorden er cirka 13,9 km² i utbredelse og forbundet med Tyrifjorden via Kroksund (E16 passerer over sundet via Kroksund bru og veifyllinger på hver side). Fjorden har en gjennomsnittlig dybde på ca. 10,2 meter og maksdybde på ca. 24 m. Sammenlignet med resten av Tyrifjorden er tilsiget til denne fjordarmen svært lite. Det gjør økosystemet der svært sårbart. De siste 50 årene har derfor fjorden i stigende grad blitt forurenset, spesielt som følge av avrenning fra jordbruket.

Steinsfjorden inngår i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem (ramsarområde) og er kjent for sitt fugleliv, gjeddefiske og sin bestand med edelkreps. Det er registrert 14 ulike fiskearter der, blant annet fire arter med laksefisker (ørret, røye, sik og krøkle) og fire arter med karpefisker (brasme, karuss, mort og ørekyt), samt gjedde, abbor, trepigget- og nipigget stingsild, elveniøye og ål.

Fjorden består av en rekke små øyer og flere flotte bade- og fiskeplasser. Om sommeren er fjorden populær for småbåtfolket, mens den vinterstid er populær for isfiskere. I mai/juni hvert år går også Gjeddefestivalen av stabelen her.

Øyene i Steinsfjorden[rediger | rediger kilde]

Den sørligste øya i Steinsfjorden er, om man ser bort fra Sundøya og Slettøya der E16 passerer over mellom Sundvollen og Kroksund, Pålsøya. Videre ligger Amundsøya, Svinøya, Tvehjulingen og Ulvøya. Så følger Braksøya og Pipøya rett ut for Garntangen og Vik i Hole. Lenger nord ligger Småøyene og Tjuvholden, samt Maurøya og Herøya utenfor Loretangen. Utenfor Herøya ligger også Avskjeret, og noe lenger nord i fjorden Bøtet.

Vasspest[rediger | rediger kilde]

Steinsfjorden ble invadert av vasspest (Elodea canadensis) i 1978. Vasspesten nådde maksimal utbredelse i 1982 og har siden stabilisert seg. Den har i senere år dekket et område på cirka 3,7–3,9 km². I senere tid har man registrert at svaner (knoppsvaner og sangsvaner) har kommet i hopetall til Steinsfjorden for å beite på vasspesten, og nå anslår forskere at biomassen kan være halvert siden toppåret 1982, takket være beitende svaner.[1]

Edelkreps[rediger | rediger kilde]

Krepsebestanden i Steinsfjorden har blitt overvåket siden 1979. Overvåkningen har blant annet bestått i prøvefiske før og etter krepsesesongen (det årlige krepsefisket), registreringer av antall teiner som har vært i bruk, og innsamling av fangstjournaler. Fiske etter kreps i Steinsfjorden er fritt for alle, innenfor regler fastsatt av fylkesmannen. Invasjonen av vasspest har hatt negativ effekt på krepseproduksjonen, selv om vasspestens utbredelse har vært stabil i senere år. Dette har ført til at fangstsessongen gradvis har blitt redusert fra 147 dager før 1981 til 8 dager årlig fra 2011.

Siden 1998 har fangsten av kreps i Steinsfjorden vært stabil på omkring 2 000 kg kreps årlig. Tidligere har den variert mellom 935 og 6 773 kg. Krepsens minstemål er fastsatt til 9,5 cm for å sikre at hunnkreps kan gyte minst en gang før de blir fanget. Hver fisker han lov til å bruke inntil 200 teiner under krepsefisket i fjorden.

Områdevern[rediger | rediger kilde]

Området rundt Steinsfjorden er det stedet i Norge som har flest lokaliteter fredet for sin geologi. Steinsfjorden ligger i et ramsarområde, men har ingen områdevern per mars 2008. Rundt fjorden finnes det imidlertid svært viktige våtmarksområder for sjøfugler. Dette gjelder for eksempel våtmarks- og gruntområdene ved Sjørvold, Steinsvika og Vik, samt flere av øyene. Det er derfor forventet at områdevern vil bli iverksatt i nær framtid.

Fotogalleri[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]