Steinavær
Steinavær er ei øygruppe i Harstad kommune i Troms. Øygruppa ligger i Andfjorden, mellom Senja og Andøya, og nord for de større øyene Bjarkøya, Grytøya og Sandsøya. Den største øya i øygruppa er Styrmannsholmen. Steinavær hadde fast bosetting til 1912, og ble helt avfolket i 1914.
Indre og Ytre Steinavær er vernet som landskapsvernområde. Mellom 1. mai og 15. juni er det forbudt å gå i land på alle holmer og skjær i fredningsområdet, unntatt Styrmannsholmen, der ferdsel er tillatt hele året. Ved Steinavær finnes et stort korallrev. [1]
Historikk[rediger | rediger kilde]
Rundt forrige århundreskifte var Steinavær mye brukt som fiskevær under vår- og sommerfisket. I 1897 ble øygruppen Ytre Steinavær kjøpt opp av Statens Havnevesen for å kunne hente ut stein til molobygging. Prisen var kr 2 000. Herfra ble det hentet ut enorme mengder av steinblokker på mellom fem og ti tonn som ble fraktet med prammer til moloanleggene på Andenes i Andøy. Det var havnevesenets dampbåt «Andenæs» som trakk prammene. Dette uttaket av steinblokker hadde pågått en tid i forveien og det var et etablert steinbrudd med ekspertise og tilstrekkelig kapasitet før havnevesenet kjøpte øygruppen. Det ble også fraktet stein helt til Segelvik i Kvænangen i Nord-Troms – en distanse på over 40 norske mil fra Steinavær. I Segelvik bygde man en molo på vel 40 meter lengde, mens moloanlegget på Andenes var rundt 450 meter. Arbeidene på begge stedene ble ledet av driftsingeniør A. Dorph.