Stein kirkeruin

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stein kirkeruin
Foto: Dag Bertelsen, 2001
OmrådeHole
PlasseringStein i Steinsfjerdingen
BispedømmeTunsberg bispedømme
ProstiRingerike prosti
FellesrådHole kirkelige fellesråd
SognHole menighet
Byggeår1150–1200
Arkitektur
Teknikkmur
Byggematerialesandstein, kalkstein
Kirkerommet
Diverseødelagt etter lynnedslag i 1683, kirkeruinen ble restaurert i 1924
Beliggenhet
Kart
Stein kirkeruin
60°06′02″N 10°17′42″Ø
Stein kirkeruin på Commons

Stein kirkeruin er en ruin etter en langkirke bygget med lokal stein i middelalderen. Kirken sto på den gamle sagagården Stein i Hole kommune i Buskerud, og ligger kun få hundre meter fra den berømte Halvdanshaugen på Stein og Steinsvika naturreservat i Steinsfjorden. Kirkeruinen ble fredet i 1896.[1]

Kirken tidfestes gjerne til siste halvdel av 1100-tallet, basert på den økte kirkelige aktiviteten som oppsto etter opprettelsen av den nye bispestolen på Hamar sommeren 1153. Ekrol (2004) poengterer imidlertid at stilmessige og bygningstekniske trekk gjør en datering av kirken til tidlig 1100-tallet sannsynlig.[2] Hovedkirken på på Ringerike har fra historisk tid og like fram til 1990-årene vært Norderhov kirke,[3] som trolig ble reist rundt år 1170 og har klare relasjoner til den nye bispestolen på Hamar.[3][4] Iversen & Brendalsmo (2020) viser at Norderhov kirke med stor sannsynlighet var ei såkalt tredingkirke (av norr. þriðjungkirkja) under Eidsivatingslagen.[3] Hovedkirken i en treding hadde samme hierarkiske status som ei fylkeskirke,[3] med i stedet for ei fylkeskirke ble det historiske fylket delt inn i tredinger. Under Eidsivatingslagen var de tre landskapene Romerike (Nes kirkeruin ved Vormsund), Ringerike (Norderhov kirke på Ringerike) og Tverrdalene (Heggen kirke i Modum) på disse traktene.[3] Derfor er det tvilsomt om andre kirker reist av stein ble anlagt her før kirken på Norderhov. Kirken på Stein kan derfor være oppført noe senere enn antatt.

Konstruksjonen av kirken på Stein består av sandstein og kalkstein fra området. I andre halvdel av 1500-tallet var kirken ikke lenger i bruk. I Pouel Huitfeldts stiftsbok for årene 1574–1577 står det å lese at kirkens «Ornament och Inuentarium» er avlevert til Hamar domkirke.[5] Bygget ble skadet av lynnedslag i 1683 og har deretter blitt stående som en ruin. Deler av murene har blitt brukt som byggemateriale på gården. Riksantikvaren frarådet å gjenreise bygget på grunn av mangel på holdepunkter.[6]

Øystein Ekroll skriver at kirken hadde apside med halvkuppelhvelv. Den hadde mye til felles med den opprinnelige Mariakirken på Gran. Stein kirkeruin dateres på grunnlag av grunnplan samt bevarte deler av murverk og dekor. Murene er om lag 125 cm tykke og største lengde er 18 meter. Selve skipet måler 12 x 9 meter utvendig, mens koret er 3,5 x 7,2 meter. Koret er relativt kort og fungerte mer som en overgang til apsiden der alteret sto. Det hadde vindu mot nord, øst og sør, hvorav vinduet mot sør er bevart. Ekroll antar at kirken var en høgendeskirke, et privat kapell reist av storbonden på Stein på egen gård. Det er imidlertid på det rene at Stein i sin tid utgjorde et eget kirkesogn,[7] men kirken ble trolig anneks til Hole sogn i forbindelse med Reformasjonen i Norge.

Kirken på Stein var én av 19 kjente middelalderske steinkirker i nedre Buskerud. I øvre del av Buskerud (Hallingdal, Numedal, Sigdal og Eggedal) ble det bare reist trekirker i middelalderen. Kirken er omtalt i dokumenter fra år 1250. Bygget hadde romansk stil.[8] Kirkeklokken ble gjenbrukt i Bønsnes kirke.[9]

Restaurering og arkeologiske funn[rediger | rediger kilde]

Ruinen ble restaurert i 1924 ledet av arkitekten Gerhard Fischer.

Under restaureringen av kirkeruinen i 1924 ble det gjort et funn av mynter under en helle midt i koret. Myntskatten inneholdt 63 mynter. Myntene er av sølv fra før 1035 og av norsk, engelsk og tysk opprinnelse.[8][10]

  • «Ruinerne af Kirken paa Gaarden Stene i Ringeriget seet fra N.V.» av Peter Andreas Brandt(1792–1862)
    «Ruinerne af Kirken paa Gaarden Stene i Ringeriget seet fra N.V.» av Peter Andreas Brandt(1792–1862)
  • Oppmåling av Stein kirkeruin 1878 Foto: Riksantikvaren
    Oppmåling av Stein kirkeruin 1878
    Foto: Riksantikvaren

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bodil Gusgaard, Margit Harsson og Sten Høyendahl. 2017. Holekalenderen 2018 – Kirker i Hole Arkivert 25. januar 2021 hos Wayback Machine.. Hole historielag, 2017. Besøkt 2022-08-12
  2. ^ Ekroll, Øystein. Hamar : det basilikale bispedømet. Artikkel i Hamar bispestol 850 år. 2004. s. 13-70.
  3. ^ a b c d e Iversen, Frode & Brendalsmo, Jan. (2020). Den tidlige kirkeorganisasjonen i Eidsivatingslagen. Collegium Medievale, 33, 113-162. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-85492
  4. ^ Ekroll, Øystein (1997). Med kleber og kalk: norsk steinbygging i mellomalderen. Oslo: Samlaget. ISBN 8252147542. 
  5. ^ Sigrid Marie Christie, Håkon Christie. Stein kirkeruin. Norges Kirker Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.. Besøkt 2013-06-19
  6. ^ Til felts mot forfall: bevaringen av vår stenarkitektur fra middelalderen : [arkitekt Gerhard Fischer på 70-årsdagen 12. juli 1960]. Oslo: Cappelen. 1960. 
  7. ^ Vitnebrev fra 3. mai 1402 på Mo på Hole. Brev nr. 1101, b.8, s.414. Regesta Norvegica. Besøkt 2022-08-11
  8. ^ a b Engelstad, Eivind S. (1930). Fortidsminner på Ringerike: utgitt i anledning Olavsjubileet av Ringeriksavdelingen av "Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring". Oslo: Foreningen. 
  9. ^ Guldal, Jon (1942). Bønsnes kirke, Ringerike: noen historiske opplysninger om den gamle lovekirke. Röyse: Villvoll skrivestuggu. 
  10. ^ Harsson, Margit (2000). Stein: en storgård på Ringerike. Hole: M. Harsson. s. 87. ISBN 8299548101. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Stein_kirkeruin&oldid=24166813»