Steigentunnelen
| Steigentunnelen | |||
|---|---|---|---|
| Sted | Steigen, Hamarøy | ||
| Strekning | Fylkesvei 835 | ||
| Åpnet | 1990[1] | ||
| Lengde | 8 079 meter | ||
| Kjørehøyde | 4,2 m | ||
| Bredde | 6,5 m | ||
| Trafikk | 378 (2023)[2] | ||
| Antall løp | 1 | ||
 Steigentunnelen 67°55′42″N 15°45′18″Ø | |||
Steigentunnelen (lulesamisk: Stájgotunælla) er en veitunnel i Steigen kommune i Nordland. Tunnelen er en del av fylkesvei 835 og går under Veggfjellan mellom Tømmerneset i Hamarøy og Forsan i Steigen. Tunnelen er 8 079 meter lang[3], og den ble åpnet 12. juli 1990. Den var lengst av tunnelene i Nordland fram til Korgfjelltunnelen åpnet i 2005. I 2014 åpnet Toventunnelen og Steigentunnelen er etter det den 3. lengste tunnelen i Nordland.
Steigentunnelen ga Steigen kommune fergefri veiforbindelse. Tunnelen erstattet fergestrekningene mellom Skutvik og Bogøy, og Røsvik og Nordfold.
I likhet med mange andre tunneler i Norge er Steigentunnelen plaget med kondens. Kondensen kan føre til farlige situasjoner fordi bilrutene plutselig dugger når en kjører inn i tunnelen.[4][5]
Under bygging av tunnelen ble det lagt betongdekke. I dagligtale omtales dette av fagpersoner som «Kvitasfalt», og ble brukt i mange tunneler bygd på samme tid. Overgangen mellom støpskjøtene var i mange år til irritasjon og til fare for tohjulinger. Dette ble utbedret med 8 tonn standard asfalt lagt i midt-stripen som reduserte dette problemet i betydelig grad.
Ved rasteplassen på Steigen-siden av tunnelen står skulpturene «Alger, sneller og calamitter» av Gunn Harbitz.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ nasjonal vegdatabank, Wikidata Q55698494, http://vegkart.no
- ^ «Trafikkdata - Fv835 Steigentunnelen». Statens vegvesen.
- ^ Entreprenøren om Steigentunnelen[død lenke]
- ^ Wold, Kjell (17. februar 2005). «Vegen og Vi nr.3-2005» (PDF) (norsk). Statens vegvesen. Arkivert fra originalen (pdf) 16. februar 2006. Besøkt 25. januar 2016.
- ^ Lervåg, Lone-Eirin (14. januar 2005). «Kartlegging av faktorer som kan ha betydning for kondensdannelse i tunneler» (PDF) (norsk). Sintef. Arkivert fra originalen (pdf) 29. september 2007. Besøkt 25. januar 2016.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Bilde av nordvest-innslaget til tunnelen. Besøkt 16. desember 2012
- Bilde fra nordvest-innslaget til tunnelen. Besøkt 16. desember 2012
- Gunn Harbitz: «Alger, sneller og calamitter» Arkivert 14. august 2014 hos Wayback Machine. Besøkt 16. desember 2012
