Steatoda triangulosa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Steatoda triangulosa

Vitenskapelig(e)
navn
:
Steatoda triangulosa
(Walckenaer, 1802)
Norsk(e) navn:
Hører til: Steatoda
kamfotedderkopper
Entelegynae,
Neocribellata,
edderkopper
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Europa, ?,
finnes i Norge

Steatoda triangulosa er en av edderkoppene i gruppen kamfotedderkopper (Theridiidae). Hos hunnen finnes det noen lyse trekantede flekker på bakkroppen.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Steatoda triangulosa er en mellomstor edderkopp, 3,5-4 mm lang. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er brunlig, oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen er hos hunnen stor og kuleformet, mørk, fra svart til mer rødbrun, med noen trekantede tydelige tegninger. Hos hannen er mønsteret mer utydelig. På det bakerste beinparets ytterste ledd, har de en fin kam av korte børster, derav familiens norske navn.

Den er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Steatoda triangulosa lever litt skjult, i hulrom og skyggefulle steder og bygger ureglemessige fangstnett med tallrike silketråder som går på kryss og tvers.

Hunnen spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Steatoda triangulosa finnes i Europa. Den er vanligere lengre i sør, og sjeldnere nordover. Den ble første gang registrert i Norge i 2011, ved Fredrikstad[1], med funn av kun ett dyr. Den er åpenbart kommet til Norge på grunn av varehandel. Den mangler (ikke registrert) i Danmark og Sverige, men den finnes både på Kola og i Storbritannia.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mine edderkopper - Norsk artsliste (besøkt 21. april 2011)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • W. Nentwig, A. Hänggi, C. Kropf & T. Blick (Hrsg.): Spinnen Mitteleuropas – Bestimmungsschlüssel, slekten (gattung) Steatoda (tysk)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]