Stavka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Stavka (russisk: Ставка Верховного Главнокомандующего, med latinske bokstaver Stavka Verkhovnogo Glavnokomandujusjtsjego) var betegnelsen på generalstaben i det russiske keiserdømmet under første verdenskrig og tilsvarende i Sovjetunionen under andre verdenskrig. Uttrykket kan bety stab, såvel som lokalisering av denne.

Tsaren med Stavka under første verdenskrig


Stavka under første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Ved mobiliseringen 30. juli 1914 ble storfyrste Nikolaj Nikolajevitsj øverstkommanderende for den russiske arméen. Han tiltrådte så sent at han hadde ingen innflytelse over planverket ved krigsutbruddet. Han var kompetent, men ble avsatt i 1915, etter intriger blant annet fra Rasputin og Tsaren tok selv kommandoen. Stavkas leir ble først etablert ved Baranovitsji, en hviterussisk (dengang polsk) by. Etter den tyske offensiven ble Stavka i 1915 flyttet til Mogilev.

Stavka under andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Da Operasjon Barbarossa ble innledet, fantes det ingen øverstkommanderende for de sovjetiske militære styrker. Denne posisjonen (Glavkom) ble avskaffet under militærreformen på 1920-tallet, slik unngikk også Stalin en rival. Men Stavka ble etablert etter den tyske invasjonen i 1941 gjennom et dekret fra Stalin fra 23. juni 1941. Her ble den øverste kommandoen av de tre våpengrenene samlet i «hovedkommandoen for Sovjetunionens væpnede styrker», Stavka Glavnogo Komandovanija med ham selv som leder. Stavka besto da foruten Stalin selv av marskalk Semjon Timosjenko, marskalk Georgij Zjukov, utenriksminister Vjatsjeslav Molotov, marskalk Kliment Vorosjilov, marskalk Semjon Budjonnij og admiral Nikolaj Kusnetsov. Stavka ble organisert slik at disse medlemmene hadde ansvaret for spesielle frontavsnitt, i tillegg deltok også medlemmer av den politiske ledelsen.

Stavka ble reorganisert to ganger i løpet av invasjonsåret 1941, først 10. juli og derpå 8. august. Begge ganger ble navnet forandret, først til «sentralkommandoen for overkommandoen», Stavka Verkhovnogo Komandovanija og deretter til «sentralkommandoen for den øverste hovedkommandoen», Stavka Verkhovnogo Glavnokomandovanija. Både ved oppstart og ved de følgende omorganiseringene var Stavka underlagt tett politisk styring.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Ross O'Donohue jr. A Viability Analysis of the STAVKA via Function, juni 1977 - Sammendrag: En historisk analyse av Stavka, Stalins militære stab i krigstid. Funksjonene abstraheres for å tydeliggjøre de som utføres i «fredstid». Konklusjonen av sammenligningen og analysen brukes som bevis på at Stavkas fortsatte eksistens

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]