Stavgranat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Propagandabilde av tysk soldat i Wehrmacht i Russland 1941 med stavgranat.
Gjennomskåret tysk stavgranat av Model 24 Stielhandgranate. Det hule treskaftet inneholder en trekksnor for å aktivere fenghetta som utløser sprengladninga i granathodet.

Stavgranat er en type håndgranat som har et langt skaft, vanligvis av tre, for å kunne kastes lenger enn en rund håndgranat. Stavgranater ble innført i den tyske hæren under første verdenskrig og ble beholdt i ulike modeller til slutten av andre verdenskrig. Våpentypen finnes i flere varianter og var også i bruk i blant annet Østerrike-Ungarn og Kina. Også Den røde arme hadde en type stavgranat. Stavgranater er et karakteristisk våpen fra verdenskrigene og et vanlig samlerobjekt.

Tyske stavgranater[rediger | rediger kilde]

En klassisk stavgranat er den tyske Model 24 Stielhandgranate (sprenggranat). Forgjengeren til denne ble innført i 1915 og videreutviklet i løpet av første verdenskrig. Stielhandgranate 24 var i bruk i den tyske hæren fra 1924 til slutten av andre verdenskrig, riktignok i nye modeller innført 1939 og 1943. Granaten var 36,5 cm lang, og det hule treskaftet inneholdt en trekksnor for å aktivere en detonator (fenghette) som utløste en sprengladning i granathodet, det vil si en pulverblanding av TNT innkapslet i en metallboks av tyntvalset blikk. Sprengkraften og splinter fra metallet i boksen kunne skade mennesker betydelig. Etter at utløsersnora var trukket, gikk det 4-5 sekunder før bomben eksploderte.

våpenstubbDenne våpenrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.