Statens standardavtaler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Statens standardavtaler (SSA) er en avtaleportefølje for kjøp av IT- og konsulenttjenester bestående av 10 avtaler. Avtalene er hovedsakelig utviklet som et hjelpemiddel og et verktøy når staten skal anskaffe IT- eller konsulenttjenester. Avtalene kan imidlertid brukes av hele offentlig sektor (inkludert kommunene), og også private står fritt til å benytte avtalene. Avtalene er gratis (distribuert under "Creative Commons"-lisens), og ligger tilgjengelig for nedlasting på hjemmesiden til Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).

Innholdet i avtaleporteføljen[rediger | rediger kilde]

Avtaleporteføljen består av følgende avtaler:

  • Den store kjøpsavtalen (SSA-K)
  • Den lille kjøpsavtalen (SSA-K lille)
  • Den store vedlikeholdsavtalen (SSA-V)
  • Den lille vedlikeholdsavtalen (SSA-V lille)
  • Driftsavtalen (SSA-D)
  • Utviklings- og Tilpasningsavtalen (SSA-T)
  • Programutviklingsavtalen (SSA-U) (utgått. Avtalen er slått sammen med SSA-T)
  • Bistandsavtalen (SSA-B)
  • Oppdragsavtalen (SSA-O)
  • Smidigavtalen (SSA-S)


Avtalene er tilgjengelig både på norsk og engelsk. Til hver avtale er det også tilgjengelig et enkelt bilagssett. Noen av avtalene ble tidligere utgitt sammen med en veileder, men det finnes ingen veileder til de nyeste versjonene av avtalene. Til Smidigavtalen er det utarbeidet både bilagssett og veiledning til avtaleteksten. Engelsk versjon av denne avtalen vil foreligge i løpet av høsten 2014.

Bruk av standardavtaler[rediger | rediger kilde]

Statens standardavtaler er i utgangspunktet laget for å gi staten en kontraktsmal slik at det blir enklere å anskaffe IT. Ved bruk av standardavtaler vil kunden legge ved den relevante avtale når en konkurranse utlyses, og tilbudene fra leverandørene vil da bli sammenlignbare (ettersom alle må forholde seg til de samme kontraktsvilkårene). Dette gjør det mulig for kunden å identifisere det beste tilbudet. Leverandører som tar forbehold mot kontraktsvilkårene risikerer å bli avvist dersom forbeholdet er vesentlig.

Avtalene inneholder også en del regulering rundt prosjektgjennomføring (avtalenes kapittel 2). Det er viktig å huske at avtalen er et prosjektgjennomføringsverktøy, og må brukes aktivt gjennom hele leveringsperioden. For å få et vellykket IT-prosjekt er det derfor viktig at avtalen ikke legges i skuffen.


I Norge er det tre standardavtale-porteføljer innen IT som dominerer:

  • Statens standardavtaler fra Difi
  • PS2000 fra Dataforeningen
  • IKT-Norges standardkontrakter


Det er ulikt balanseforhold mellom partene i de ulike avtalene. Difis avtaler, som er utviklet primært for bruk i statlig sektor, omtales gjerne som "kundevennlige" avtaler. Ettersom Difis mandat er å ivareta statlige interesser på en best mulig måte, bærer avtalene preg av dette. De første SSA-avtalene ble utarbeidet på slutten av 1970-tallet og avtalene er blitt revidert flere ganger siden da. Et nytt revisjonsprosjekt ble igangsatt våren 2014. Etter planen skal det foreligge nye versjoner av avtalene våren 2015.

Dataforeningens faggruppe for IT-kontrakter forvalter avtaleporteføljen PS2000. Faggruppen er sammensatt av representanter fra kunder, leverandører og uavhengige rådgivere, og avtaleporteføljen tar sikte på å være et balansert alternativ. Hvorvidt avtalene faktisk er balanserte eller ikke, er omdiskutert i IT/juss-miljøet. Både i Difis og DNDs avtaler vil avtalebalansen påvirkes sterkt av hvordan bilagene utformes. Som oppdragsgiver vil det være en god investering å bruke tid på å utarbeide et godt bilagssett til avtalen.

IKT-Norge representerer leverandørsiden, og avtalene bærer preg av dette. IKT-Norges avtaler omtales gjerne som "leverandørvennlige avtaler".

Utarbeidelse og forvaltning av Statens standardavtaler (SSA)[rediger | rediger kilde]

Statens standardavtaler forvaltes og videreutvikles av Difi (tidligere Statskonsult og R-direktoratet). Difi oppfordrer avtalebrukere til å levere innspill og kommentarer til hvordan avtalene fungerer i praksis, og gjør jevnlige revisjoner av innholdet i avtalene.


Bilag[rediger | rediger kilde]

Statens standardavtale fastsetter et standard sett med Bilag til avtalen. De fleste bilagene leveres av tilbydere som tilbudsunderlag og utgjør basisen for avtalen i gjennomføringen av avskaffelsen. De forskjellige standardavtalene har forskjellige bilag.

Bilag for SSA-B (Bistandsavtalen)[rediger | rediger kilde]

  • Bilag 1: Beskrivelse av Bistanden
  • Bilag 2: Prosjekt- og fremdriftsplan
  • Bilag 3: Administrative bestemmelser
  • Bilag 4: Pris og prisbestemmelser
  • Bilag 5: Endringer i den generelle avtaleteksten
  • Bilag 6: Endringer i ytelsen etter avtaleinngåelsen

Bilag for SSA-D (Driftsavtalen)[rediger | rediger kilde]

  • Bilag 1: Kundens kravspesifikasjon
  • Bilag 2: Leverandørens løsningsspesifikasjon
  • Bilag 3: Beskrivelse av det som skal driftese
  • Bilag 4: Prosjekt- og fremdriftsplan for etableringsfasen
  • Bilag 5: Tjenestenivå med standardiserte kompensasjoner
  • Bilag 6: Administrative bestemmelser
  • Bilag 7: Samlet pris og prisbestemmelser
  • Bilag 8: Endringer i den generelle avtaleteksten
  • Bilag 9: Endringer av leveransen etter avtaleinngåelsen
  • Bilag 10: Standardvilkår for tredjepartsleveranser

Bilag for SSA-T (Tilpasningsavtalen)[rediger | rediger kilde]

  • Bilag 1: Kundens kravspesifikasjon
  • Bilag 2: Leverandørens løsningsspesifikasjon
  • Bilag 3: Kundens tekniske plattform
  • Bilag 4: Prosjekt- og fremdriftsplan
  • Bilag 5: Testing og godkjenning
  • Bilag 6: Administrative bestemmelser
  • Bilag 7: Samlet pris og prisbestemmelser
  • Bilag 8: Endringer i den generelle avtaleteksten
  • Bilag 9: Endringer av leveransen etter avtaleinngåelsen
  • Bilag 10: Lisensbetingelser for standardprogramvare og fri programvare

Bilag for SSA-V (Vedlikeholdsavtalen)[rediger | rediger kilde]

  • Bilag 1: Kundens kravspesifikasjon
  • Bilag 2: Leverandørens løsningsspesifikasjon
  • Bilag 3: Utstyr og/eller programvare som skal vedlikeholdes
  • Bilag 4: Prosjekt- og fremdriftsplan for etableringsfasen
  • Bilag 5: Tjenestenivå med standardiserte kompensasjoner
  • Bilag 6: Administrative bestemmelser
  • Bilag 7: Samlet pris og prisbestemmelser
  • Bilag 8: Endringer i den generelle avtaleteksten
  • Bilag 9: Endringer av leveransen etter avtaleinngåelsen
  • Bilag 10: Tredjeparts vilkår for vedlikehold av tredjeparts programvare

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]