Statens krigsforsikring for fiskeflåten

Statens krigsforsikring for fiskeflåten ble gjort gjeldende fra 1. september 1939, men ble egentlig først opprettet ved kgl. res. av 22. desember 1939 etter stortingsvedtak 15. september 1939. Regelverket ble noe endret under krigen - se St. meld. 84/1951. De fleste saker var ferdigbehandlet ved utgangen av 1947. Fram til utgangen av 1950 var det utbetalt vel kr. 7 mill. for 1139 skader. Men ordningen besto frem til 1968. Da ble den avløst av en ny krigsforsikring (med premieinnbetaling) under RFFF (se årsmeld. fra RFFF, St. meld. 47, 1970/71). Krigsforsikringen fra 1939 var en gratisforsikring for alle merkepliktige norske fiske- og fangstfartøy (i en viss utstrekning også for fiskefartøy i fraktfart). Det var dessuten mulig å få erstatning for rene redskapstap i en del tilfelle. Dette ble altså en ordning for den delen av flåten som ble igjen i Norge, og som ikke ble rekvirert eller bortleid til tyskerne. Krigsforsikringen inneholdt også regler om erstatning for liv og invaliditet. Dette ble administrert av Rikstrygdeverket.

Opprinnelig var krigsforsikringen ordnet slik at skader skulle meldes til RFFF, som foretok erstatningsberegningene. Direktoratet gjennomgikk dem, og foretok utbetalingen etter anvisning fra RFFF og etter at Handelsdepartementet (senere Fiskeridepartementet) hadde godkjent skadetaksten. Denne dobbeltbehandlingen var så arbeidskrevende at RFFF fra 31. januar 1946 ble bemyndiget til å forestå det direkte oppgjør med fartøyeierne. Etter den tid hadde altså ikke direktoratet noe med behandlingen av sakene å gjøre.

Når det gjelder englandsfartøyene hadde direktoratet ansvaret for disse bare fra de begynte å komme tilbake til Norge i 1945 til ut på høsten samme år, og igjen fra 1949 da en overtok avviklingen av Londonkontoret. De første erstatningsberegningene ble foretatt av en komite under Londonkontoret («Londontaksten»), men ble slik som krigsforsikringen overlatt RFFF, fra 24. oktober 1945. Fra 1. juni 1953 overtok imidlertid direktoratet ansvaret for resten av oppgjøret fra RFFF. Erstatningsoppgjøret ble regulert ved lov av 9. mai 1947 om erstatning for tap og av savn av fiskefartøyer m.v. som har vært rekvirert i medhold av prov. anordning av 18. mai 1940 (jfr. anordning av 31. januar 1941). Se også Ot. prp. 154, 1945/46 og St. prp. 1, 1954, Tillegg 9.

For staten kom brutto oppgjør på ca. kr. 17,3 mill. mellom 24. oktober 1945 og 1964, mesteparten utbetalinger for ca. 300 fartøy, derav ca. 10 russlandsfartøy. Herfra gikk leieinntekter for fartøyene under krigen, slik at nettoutgiftene ble langt mindre. Det meste var blitt utbetalt ved utgangen av 1949. Men oppgjøret trakk ut fordi det ble strid om Londontaksten, som endte med rettssaker som ikke ble avgjort før omkring 1960.