Stasjonær offshoreplattform
Faste eller stasjonære plattformer er en type av offshoreplattform brukt for produksjon av olje eller gass. Disse plattformene består av betong- eller stålunderstell som står på havbunnen. På dette understellet er et dekk med plass for blant annet borerigger, produksjonsutstyr og boligkvarter. Slike plattformer er oftest ment å stå på samme sted i minst tyve år.
Faste stålplattformer består som regel av stålrør som sveises sammen til et fagverk. Disse omtales som jacketer. Konstruksjonen taues ut på feltet på en lekter. Den senkes så ned på havbunnen eller løftes på plass med en tungløftefartøy. Det kan også være andre typer som en enkelt søyle eller med lagertanker på havbunnen.
Faste betongplattformer, blant annet dem som bygger på Condeep-konseptet. De kan ha lagertanker for olje under havoverflaten. (Norske fjorder og skotske bukter er tilstrekkelig beskyttet mot bølger og er dype nok for slik plattformbygging. Plattformene blir fløtet til sin endelige posisjon, hvor de senkes til havbunnen.
Faste plattformer har så langt vist seg å være økonomisk lønnsomme for vanndyp ned til 520 m. I Norge er det Troll A_plattformen som er dypest med ca. 300m vanndyp.
Se også[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata