Star Trek: Deep Space Nine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Star Trek: Deep Space Nine
Star Trek: Deep Space Nine
Sjanger Science fiction
Skaper Rick Berman
Michael Piller
Medvirkende Avery Brooks
Michael Dorn
Terry Farrell
Nicole de Boer
Alexander Siddig
Cirroc Lofton
Colm Meaney
Armin Shimerman
Nana Visitor
Rene Auberjonois
Nasjonalitet USA
Språk Engelsk
Sesonger 7
Ep. per sesong 19–26
Episoder 173 (liste)
Produksjon
Lengde 45 min per episode
Sending
Kanal Syndikert
Bildeformat 4:3, 480i
Periode 3. januar 1993
2. juni 1999
Eksterne lenker
IMDb-profil

Star Trek: Deep Space Nine er en TV-serie som varte i sju sesonger fra 1993 til 1999. Serien er basert på Gene Roddenberrys Star Trek, skapt av Rick Berman og Michael Piller og produsert av Paramount Pictures. Tittelen er noen ganger forkortet til ST:DS9 eller DS9.

DS9 begynte mens Star Trek: The Next Generation fremdeles var på TV og det var flere episoder i begge seriene som krysset over til den andre. Ulikt forgjengerne, var DS9 original og den bryter ofte regler fastsatt av Gene Roddenberry. I motsetning til den andre serien, foregår DS9 på en romstasjon i stedet for et romskip. Serien består også av mange historier som gikk over flere sesonger, tilbakevendende figurer og mørkere temaer.

Om TV-serien[rediger | rediger kilde]

Serien ble opprinnelig unnfanget i 1991, rett før Gene Roddenberrys død. Den handler om mannskapet på en romstasjon, Deep Space 9, som tidligere var en cardassisk malmforedlings-stasjon. Når serien begynner er stasjonen kontrollert av United Federation of Planets og Bajor, en planet den tidligere gikk i bane rundt. Stasjonen blir flyttet for å overvåke trafikken gjennom det nylig oppdagede bajorske markhullet. På grunn av markhullet, blir stasjonen en hjørnestein i interstellar handel og politisk aktivitet i den bajorske sektoren, og også mesteparten av kvadranten. Dette unike premisset gjør at denne serien er den eneste Star Trek-serien som ikke foregår på et romskip.

I følge medskaper Rick Berman, hadde han og Piller vurdert å la den nye serien foregår i en koloni på en fremmed planet. De syntes at en romstasjon ville appellere mere til seerne og det ville også være billigere å filme på grunn av utgiftene til et eventuelt opptakssted en koloni trenger. De var sikre på at de ikke ville la serien foregå på et romskip fordi at The Next Generation fremdeles var på TV, og i følge Berman:

Sitat It just seemed ridiculous to have two shows–two casts of characters–that were off going where no man has gone before Sitat

I den første episoden oppdager mannskapet et nærliggende, stabilt markull, som muliggjør øyeblikkelig transportering til og fra den fjerntliggende gammakvadranten. På innsiden av markhullet lever vesener som eksisterer utenfor tid og de forstår ikke den lineære tiden som andre livsformer lever i. For innbyggerne på Bajor er disse vesenene de bajorske profetene og markhullet det himmelske tempel, som mange profesier har omtalt. Kommandør Benjamin Sisko, som oppdager markhullet med Jadzia Dax, blir profetenes emissær for bajorerne. Denne rollen gjør ham meget ukomfortabel den første tiden.

Deep Space Nine ble godt mottatt av kritikere. Noen fans var dog utilfredse med seriens mørkere temaer og de protesterte mot en serie som foregikk på en romstasjon. Andre fans kaller seg selv Niners etter et baseball-lag med det samme navnet, som var med i episoden Take Me Out to the Holosuite fra sesong sju.

Selv om DS9s seeroppslutning var til å begynne med solid, ble serien aldri like suksessrik som The Next Generation og oppslutningen gikk ned i senere sesonger. Flere grunner ble gitt for denne nedgangen, inkludert generelt flere serier på TV-stasjonene, oppdeling av seere mellom Deep Space Nine, The Next Generation og Star Trek: Voyager og at seerne rett og slett ble lei. Likevel forble serien en av de mest sette, syndikerte dramaseriene på TV.

Serien er mest husket for sine velutviklete figurer og originale, komplekse historier. Hovedforfatterne for DS9, i tillegg til Berman og Piller, var Ronald D. Moore, Peter Allen Fields, Ira Steven Behr, Robert Hewitt Wolfe, Joe Menosky, René Echevarria. Richard Manning og Hans Beimler.

Rollebesetning[rediger | rediger kilde]

Hovedpersoner[rediger | rediger kilde]

DS9 var den første Star Trek-serien som hadde hovedpersoner som ikke var medlem av Stjerneflåten. Kira Nerys var en offiser i den bajorske militsen, Odo en changeling som jobbet for cardasserne under okkupasjonen av Bajor og Jake Sisko og Quark var begge sivile. Ro Laren (Michelle Forbes) var førstevalget for nestkommanderende, men Forbes ville ikke binde seg til en TV-serie så Kira Nerys ble skapt isteden. Blant figurene i Stjerneflåten er Miles O'Brien den første hovedpersonen som vervet seg (underoffiser). Han var en av de tilbakevendende figurene i The Next Generation og i den første episoden blir han overført fra «Enterprise D» til DS9.

I løpet av de sju årene DS9 varte, ble det gjort to store forandringer bland hovedpersonene. Worf (Michael Dorn) ankom stasjonen og ble en av hovedpersonene i The Way of the Warrrior, den første episoden av den fjerde sesongen. Han hadde nylig vært sju år på «Enterprise D» i The Next Generation. Den opprinnelige grunnen til denne tilføyelsen var at Paramount ville øke seeroppslutningen. Likevel ble klingonen raskt en integrert del av serien og han passet godt sammen med resten av figurene.

Den andre forandringen skjedde på slutten av den sjette sesongen da Terry Farrell (Jadzia Dax) forlot serien. Denne forandringen skjedde brått fordi Farrels kontrakt gikk ut og hun ville ikke fornye den fordi hun følte at hun ville få mere tid på skjermen i en annen serie på grunn av DS9s økende rollebesetning. Forfatterne ville ikke miste Dax så de skrev inn at Dax-symbionten ble overført til Ezri Dax, som ble spilt av Nicole de Boer.

Alexander Siddig (Julian Bashir) dukker opp i åpningssekvensen med en forkortet versjon av sitt dåpsnavn, Siddig el Fadil, i de første tre sesongene. Navnet hans ble forandret til Alexander Siddig etter at han giftet seg med medskuespiller Nana Visitor (Kira Nerys), som putter de etter hverandre i åpningssekvensen. Han sa selv at han forandret navnet sitt fordi han fant ut at ingen som så på serien visste hvordan «el Fadil» uttales. Siddig ble kreditert som Siddig el Fadil når han regisserte episoder.

Figur Grad Skuespiller Stilling
Benjamin Sisko Kommandør, senere kaptein Avery Brooks Befalshavende
Worf Kapteinløytnant Michael Dorn Strategic operations officer (sesong 4–7)
Jadzia Dax Løytnant, senere kapteinløytnant Terry Farrell Vitenskapsoffiser (sesong 1–6)
Ezri Dax Fenrik, senere juniorløytnant Nicole de Boer Rådgiver på stasjonen (sesong 7)
Julian Bashir Juniorløytnant, senere løytnant Alexander Siddig Overlege
Jake Sisko Sivil Cirroc Lofton Reporter og forfatter
Miles O'Brien Senior kvartermester Colm Meaney Driftssjef
Quark Sivil Armin Shimerman Bedriftseier
Kira Nerys Major, senere oberst (bajorsk militse); Kommandør (Stjerneflåten) Nana Visitor Nestkommanderende og sambandsoffiser
Odo Politisjef Rene Auberjonois Sikkerhetssjef

Tilbakevendende figurer[rediger | rediger kilde]

Siden serien foregår på en stillestående romstasjon istedenfor et romskip som drar til et nytt sted i hver episode, fikk man muligheten til å introdusere flere tilbakevendende figurer. Det var heller ikke uhørt at disse figurene fikk en større rolle enn hovedpersonene i enkelte episoder. The Wire fokuserer på Garak og Treachery, Faith, and the Great River handler om Weyoun og Nog. Muligheten for tilbakevendende figurer var en av grunnene til at Berman og Piller valgte å sette serien til en romstasjon.

Spesielt nevneverdig er Jeffrey Combs som fikk sin Star Trek-debut på DS9. Combs har sagt at han prøvespilte for rollen som William T. Riker på The Next Generation, og når Jonathan Frakes (som fikk rollen) senere regisserte episoden Meridian for DS9, anbefalte han Combs for en av rollene. Combs endte opp med å spille fire figurer (fem hvis man teller med speilunivers-versjonen av Brunt) i 31 episoder av serien. I The Dogs of War ble han også den første skuespilleren som spilte to urelaterte figurer (Brunt og Weyoun) i samme episode.

Morn, som er stamgjest i Quarks bar, er den eneste figuren i serien med et navn som aldri sier et eneste ord. Han ble så populær at han fikk en egen episode kalt Who Mourns for Morn?. Morns navn er et anagram for Norm, en figur fra TV-serien Cheers, som også tilbringer tilsynelatende hele tiden i en bar. Ironisk nok kommenterte alle de andre figurene i DS9 på hvor pratsom Morn er.

Flere av skuespillerne som spilte de tilbakevendende figurene er også berømte for andre ting. De mest fremtredende er Oscar-vinner Louise Fletcher (kai Winn Adami) og sci-fi-veteranen Salome Jens (den kvinnelige changelingen). Noen av de andre er Vanessa L. Williams, Wallace Shawn, Lark Voorhies, James Cromwell, Gabrielle Union, Iggy Pop, Steven Berkoff og James Darren. John Colicos spilte klingonen Kor i flere episoder. Det er den samme rollen han også spilte i Star Trek: The Original Series.

Figur Rolle Skuespiller Opptredener
Bareil Antos Bajorsk vedek Philip Anglim Sesong 1–3 og 6
Brunt Likvidator fra Den ferengiske handelsmyndighet Jeffrey Combs Sesong 3–7
Damar Dukats adjutant, senere leder for den cardassiske unionen og så leder for opprørsgruppen mot Dominion Casey Biggs Sesong 4–7
Dukat Cardassisk offiser Marc Alaimo Sesong 1–7
Michael Eddington Sikkerhetssjef for Stjerneflåten, senere leder for Maquis Kenneth Marshall Sesong 3–5
Vic Fontaine Sanger fra Las Vegas (hologram) James Darren Sesong 6 og 7
Elim Garak Skredder; tidligere spion for Den obsidianske orden, nå i eksil Andrew Robinson Sesong 1–7
Gowron Kansler for Det klingonske impperium Robert O'Reilly Sesong 3–7
Ishka Quark og Roms mor (alias Moogie) Andrea Martin
Cecily Adams
Sesong 3 og 5–7
Leeta Dabojente og senere Roms kone Chase Masterson Sesong 3–7
Martok Klingonsk general og senere kansler J.G. Hertzler Sesong 4–7
Morn Stamgjest i Quarks bar Mark Allen Shepherd Sesong 1–7
Nog Roms sønn og den første ferengien i Stjerneflåten – kadett, senere fenrik og løytnant Aron Eisenberg Sesong 1–7
Keiko O'Brien Skolelærer, botaniker og Miles O'Briens kone Rosalind Chao Sesong 1–7
Molly O'Brien Miles og Keiko O'Briens datter Hana Hatae Sesong 1–7
Kai Opaka Kai av Bajor Camille Saviola Sesong 1, 2 og 4
Rom Quarks bror, kelner og ingeniør Max Grodénchik Sesong 1–7
William Ross Admiral flåtekommandør under Dominionkrigen Barry Jenner Sesong 6 og 7
Shakaar Edon Tidligere leder for en bajorsk motstandscelle, senere Bajors førsteminister Duncan Regehr Seasons 3–5
Joseph Sisko Benjamin Siskos far Brock Peters Sesong 4–7
Luther Sloan Jobber i avdeling 31 William Sadler Sesong 6 og 7
Enabran Tain Tidligere leder for Den obsidianske ordenen og Garaks far Paul Dooley Sesong 2, 3 og 5
Lwaxana Troi Ambassadør for Betazed Majel Barrett Sesong 1, 3 og 4
Weyoun Leder for Dominions styrker i alfakvadranten Jeffrey Combs Sesong 4–7
Winn Adami Bajorsk vedek, senere kai Louise Fletcher Sesong 1–7
Kasidy Yates Kaptein på et frakteskip og Siskos andre kone Penny Johnson Jerald Sesong 3–7
Zek Grand nagus for Ferengialliansen Wallace Shawn Sesong 1–7
Tora Ziyal Dukats datter, som ble født utenfor ekteskap Cyia Batten, Tracy Middendorf og Melanie Smith Sesong 4–6
Den kvinnelige changelingen Lederen for Dominion Salome Jens Sesong 3–7

Handling[rediger | rediger kilde]

Deep Space Nine avviker fra tidligere Star Trek-serier ved å ha flere historier som strekker seg over flere episoder og også sesonger. Tidligere Star Trek-serier hadde en tendens til å trykke på «reset-knappen» ved slutten av hver episode slik at de kunne ses uten å måtte ha noen forkunnskaper om hva som hadde skjedd i en tidligere episode. Når det gjelder DS9, kan hendelsene i en episode bli referert til og fortsette i en senere episode og noen ganger slutter også flere episoder på rad med en cliffhanger. På slutten av serien ble nesten hver episode en del av en kontinuerlig historie. Dette gjorde produsentene med vilje fordi de syntes at det beriket serien.

En historie, som varer over flere sesonger, er den om Benjamin Siskos rolle som et religiøst ikon. I begynnelsen er han ukomfortabel og skeptisk til det. Han refererer også til de bajorske profetene som markhullvesenene og prøver å holde rollen som kommandør for stasjonen separat fra forpliktelsene som bajorerne gir ham. I løpet av serien aksepterer han rollen som emissær mere og mere og på slutten ser han ut til å omfavne den.

I begynnelsen av serien må mannskapet slåss med en terroristgruppe kalt Maquis. Denne gruppen består av folk som har fått hjemmene sine, som brukte å være innen Føderasjonens territorium, overgitt til Cardassia etter en traktat. Begynnelsen på denne historien kan ses i The Next Generation-episoden Journey's End, hvor indianske bosettere nekter å flytte etter at deres planet ble gitt til Cardassia. Maquis er et eksempel på seriens utforskning av den mørkere siden av fremtiden. Den viser at Føderasjonen og Stjerneflåten ikke er perfekte. Noen medlemmer av gruppen, slik som Siskos tidligere venn Calvin Hudson og Michael Eddington som var sikkerhetssjef på DS9, var også tidligere offiserer i Stjerneflåten. I episoden For the Cause sier Eddington følgende til Sisko: «Everybody should want to be in the Federation. Nobody leaves paradise. In some ways you’re even worse than the Borg. At least they tell you about their plans for assimilation. You assimilate people and they don’t even know it».

I episoden Rules of Acquisition fra den andre sesongen, blir man introdusert for Dominion, et hensynsløst imperium i gammakvadranten. Den blir ledet av «grunnleggerne», en rase med formskiftere som går under navnet changeling, den samme rasen som Odo er medlem av. De ble for lenge siden forfulgt av andre raser, som ikke kan forandre form (som changelingene kaller «solide»). De er derfor ute etter å påtvinge raser som kan skade de «orden». Changelingene har skapt to raser: vorta, en rase slue diplomater og ledere for troppene og jem'hadar, en rase krigere. Disse rasene har blitt programmert til å tro at changelingene er deres guder.

Dominion danner en allianse med cardassierne i episodene In Purgatory's Shadow og By Inferno's Light fra den femte sesongen og går til krig mot de andre stormaktene i alfakvadranten. I løpet av serien blir allianser inngått og brutt, en allianse med Cardassia blir inngått, brutt og inngått igjen, en kort krig med klingonene oppstår og Føderasjonen blir alliert med romulanerne.

Et annet eksempel på DS9s mørkere historier er avdeling 31, en hemmelig organisasjon innen Føderasjonen med spesialoppgave å bevare den, uansett hva som må gjøres. Denne udemokratiske organisasjonen, som ble introdusert i episoden Inquisition, rettferdigjør sine ulovlige og umoralske taktikker ved å hevde at de er avgjørende for den videre eksistensen av Føderasjonen. Avdeling 31 er fremtredende i flere episoder som foregår under dominionkrigen. Slike historier gjorde, sammen med at DS9 ikke var like fremtredende og velkjent som sin forgjenger, at serien har fått et rykte på seg for å være det «sorte fåret» i Star Trek-familien.

På begynnelsen av den tredje sesongen hang trusselen om et angrep fra Dominion via markhullet over stasjonen. I den første episoden, The Search, ankommer Sisko stasjonen med USS «Defiant», en prototype som ble bygget for å bekjempe borgene, men som ble vurdert å være «overgunned and overpowered». Skipet forble ved stasjonen resten av serien og ga både mulighet for forsvar og historier hvor de kunne dra fra stasjonen.

Mange fans synes at høydepunktet i serien er dominionkrigen, og i følge Michael Piller har de en tendens til å overse de to første sesongene. Piller har antydet at den andre sesongen er hans favoritt.

I DS9 er ikke ferengiene en fiende av Føderasjoenn lengre, men en økonomisk makt hvis politiske nøytralitet er for det meste respektert. Flere episoder utforsker ferengienes kapitalistiske livsførsel, mens andre studerer rasens mannsjåvinistiske sosiale normer. Ferengiene blir veiledet i forretningslivet med Rules of Acquisition (norsk: Reglene for akkvisisjon).

Mellompersonlige konflikter mellom hovedpersoner var noe Roddenberry forbydde i Star Trek: The Original Series og The Next Generation, men det er fremtredende i DS9. Dette var noe forfatterne for The Next Generation (mange skrev også for DS9) foreslo fordi de syntes at dette forbudet begrenset mulighetene for å skrive interessante historier. I DS9 valgte man derfor at hovedpersonene skulle komme fra mange forskjellige steder, slik at de hadde forskjellige prioriteringer, synspunkt og agendaer, som gjør at konflikter oppstår.

Flere av figurene har også sine egne demoner de må hanskes med og spesifikke bakgrunnshistorier. Jadzia Dax har for eksempel sju levetider med minner etter at hun ble forent med Dax-symbionten. Odo lengter etter å finne andre medlemmer av hans rase og han tror at han er den eneste. Senere finner han ut at hans rase er de ubarmhjertige lederne for Dominion og han blir revet mellom å slutte seg til dem, hans moralske prinsipper og at han blir forelsket i Kira Nerys. I mellomtiden strever Worf med sitt troskap til Føderasjonen og sitt eget folk (til og med mere enn han gjorde i The Next Generation) så vel som livet på stasjonen, som absolutt ikke er slik han forventet.

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Til tross for at DS9 var i skyggen av The Next Generation, opprettholdte den en høy profil. I følge en pressemelding sendt ut gjennom Newswire 7. april 1999, var serien den mest sette syndikerte TV-serien i USA i gruppen 18–49 og 25–54. Serien ble nominert for Emmy hvert år og den vant tre av de. Den ble også nominert for to prestisjefylte Hugo-priser i 1996 og 1997. Figurene på DS9 var på forsiden av TV Guide ti ganger mest serien gikk, inkludert flere spesialutgivelser hvor et sett med fire forskjellige forsider for en utgave ble trykt.

Kritisk sett har serien mottatt mye anerkjennelse for figurene og handlingsutvikling. Til og med bipersonene i serien var godt utviklet. StarTrek.com beskrev, i en artikkel om Star Treks beste skurker, Gul Dukat som kanskje den mest komplekse og best utviklete skurken i Star Treks historie.[1] Dukat var i fokus i flere episoder av serien, slik som i Waltz. I denne episoden har han blitt gal og han begynner å hallusinere. Et annet eksempel er Covenant hvor han er en messiansk gallionsfigur for en gruppe pah wraith-tilbedere.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]