Stapelrett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Stapelrett var et privilegium som fra middelalderen kunne tildeles en by. Stapelretten gav byen rett til å kreve at varer som ble ført gjennom byen skulle bys fram for salg der i et visst tidsrom før de kunne føres videre.

Privilegiet kan ha blitt innført av Karl den store (regjeringstid 768-814), og ble opphevet i Tyskland ved Wienerkongressen i 1814.