Stankelbeinfluer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stankelbeinfluer
Stankelbeinfluer
Vitenskapelig(e)
navn
:
Micropezidae
Norsk(e) navn: Stankelbeinfluer
Hører til: høyere fluer (Cyclorrhapha),
tovinger (Diptera),
vingede insekter
insekter
Antall arter: 6 arter i Norge
500 i verden
Habitat: På land, larvene i råtnende plantemateriale
Utbredelse: Alle verdensdeler
Delgrupper:

Stankelbeinfluer er en liten familie av fluer som lett kjennes på sine lange, tynne bein. De er vanlige på busker og trær, der de løper omkring på bladene.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til ganske store fluer (3,5- 20 mm lange) med slank kropp og lange, tynne bein. Brystet (thorax) har bare korte hår midt oppe på ryggen, men det finnes noen kraftige børster langs kanten av ryggen. Sidene er kledt med lange hår. Bakkroppen er sylindrisk, lang og tynn hos hannene, men gjerne noe oppsvulmet hos hunnene fordi de bærer mange egg. Et eller flere av hannens bukledd har oftest forskjellige slags utvekster som står i sammenheng med de store, ytre kjønnsorganene på bakkroppsspissen.

Hodet er vanligvis rundt, men pannen kan være flat og dermed gi hodet et trekantet omriss. Fasettøynene er ganske store og mer eller mindre runde. I pannen sitter tre punktøyne (ocelli). De har alltid to kraftige børster i bakhodet (occiput) rett bak fasettøynene, ellers mangler de fleste kraftige børster langs fasettøyekanten (orbitalbørster). Kinnbørster (vibrissae) mangler. Antennene er ganske små, tre-leddete, det tredje leddet er avrundet. Oppe på det tredje leddet nær roten sitter en antennebørste (arista) som ofte er tydelig hårete. Munndelene er av typisk fluetype og gjerne litt forlenget nedover til en kort sugesnabel.

Vingene er lange og smale med en lang, linseformet celle midt i vingen mot spissen og en avlang, rektangulær celle rett under og innenfor denne. De har vanligvis ingen fargeflekker eller bånd.

Beina er svært lange og tynne, uten kraftige børster.

Larvene er hvite, pølseformede, tilspisset i hodeenden, uten noe tydelig avsatt hode. Bakerst sitter to åndehull (spirakler) som gjerne står opp som et par korte horn.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Larvene lever stort sett i råtnende plantemateriale eller møkk, men enkelte utenlandske arter har gjort skade på hagevekster. De voksne fluene løper omkring i vegetasjonen. De er rovdyr som fanger forskjellige slags små insekter. Noen arter har avanserte parringsritualer.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

  • Ordenen Tovinger, Diptera
    • Underordenen Høyere fluer, Cyclorrhapha
      • Gruppen Schizophora
        • Overfamilien Nerioidea
          • Familien Stankelbeinfluer, Micropezidae
            • Underfamilien Calobatinae
              • Slekten Calobata Meigen, 1803
                • Calobata petronella (Linnaeus, 1761) – meget vanlig
              • Slekten Cnodacophora Czerny, 1930 – foreløpig ikke funnet i Norge
                • Cnodacophora stylifera (Loew, 1870) – kjent fra Sverige
              • Slekten Neria Robineau-Desvoidy, 1830 (før oftest kalt Compsobata Czerny)
                • Neria cibaria (Linnaeus, 1761)
                • Neria commutata (Czerny, 1930)
                • Neria ephippium (Fabricius, 1794)
                • Neria nigricornis (Zetterstedt, 1838)
            • Underfamilien Micropezinae – kan kjennes på flat panne og dermed trekantet hode
              • Slekten Micropeza Meigen, 1803
                • Micropeza corregiolata (Linnaeus, 1767)
            • Underfamilien Taeniopterinae
              • Slekten Rainieria Rondani, 1843 – med kraftige børster langs innerkanten av fasettøynene. Foreløpig ikke funnet i Norge.
                • Rainieria calceata (Fallén, 1820) – funnet i Sverige


Kilder[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Micropezidae – bilder, video eller lyd
  • Steyskal, G.C. 1987. Micropezidae. I: McAlpine, J.F. m.fl. (red): Manual of Nearctic Diptera. 2: 761-768. Research Branch, Agriculture Canada, Ottawa.