Stanisław Mikołajczyk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stanisław Mikołajczyk

Stanisław Mikołajczyk (født 18. juli 1901, død 13. desember 1966) var en polsk politiker og statsminister. Han satt som statsminister i den polske regjeringen i eksil under andre verdenskrig. Senere var han stedfortredende statsminister i etterkrigstidens Polen, før Sovjetunionen tok politisk kontroll over landet.

Mikołajczyk og hans familie kom opprinnelig fra Poznań i det vestlige Polen, som i det 19. århundre var en del av Det tyske riket, og kjent som provinsen Posen. Han ble født i Westfalen i det vestlige Tyskland, hvor hans foreldre hadde dratt for å lete etter arbeid i regionene som var rike på gruvedrift. Som tenåring jobbet han på et raffineri for sukkerrør og han var aktiv i forskjellige polske patriotiske organisasjoner. Han var 18 år da Polen fikk igjen sin selvstendighet, og i 1920 ble han med i den polske hæren og deltok under den polsk-sovjetiske krigen. Han ble dimittert fra hæren etter å ha blitt skadet i nærheten av Warszawa. I 1920 ble Mikołajczyk aktiv i det polske Folkepartiet (PSL). Han var en aktiv motstander av det autoritære regimet som var blitt etablert i Polen etter dødsfallet av Józef Pilsudski i 1935.

Da Nazi-Tyskland invaderte Polen i september 1939, meldte Mikołajczyk seg til den polske hæren, og han tjenestegjorde i forsvaret av Warszawa. Etter Warszawas fall rømte han til Ungarn, hvor han ble internert. Han flyktet snart igjen og kom seg til Paris via Jugoslavia og Italia. Ved utgangen av november, hadde Mikołajczyk nådd Frankrike der han nesten umiddelbart ble bedt om å bli med den polske eksilregjeringen som nestleder i det polske nasjonalrådet. I 1941 ble han utnevnt til innenriksminister og ble statsminister Władysław Sikorskis visestatsminister.

I april 1943 annonsert tyskerne at de hadde oppdaget massegraven til nesten 22 000 polske offiserer som var blitt myrdet av sovjeterne i Katyn-skogen. Den sovjetiske regjeringen hevdet at tyskerne hadde fabrikkert denne oppdagelsen. De allierte regjeringer, måtte av diplomatiske grunner, formelt akseptere den sovjetiske forklaringen på den tyske oppdagelsen, men Mikołajczyk og hans regjering nektet å akseptere dette, og Stalin kuttet derfor alle forbindelsene med den polske regjeringen i eksil.