Standardatmosfære (luftfart)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Standardatmosfære (int. forkortelse: ISA) er i luftfarten en betegnelse på en luftmasse definert ved spesielle kriterier.

  • Lufttrykket ved havnivå  : 1013,25 hPa
  • Temperaturen ved havnivå : 15°C
  • Vertikal temperaturgradient  : 2°C per 1000 fot (6,5°C per 1000 meter)
  • Luftfuktighet sees bort fra
  • Gravitasjon  : 9,81 m/s²

Utgangsbetingelsene anvendes inn i en hydrostatisk ligning. Denne forenklede standard luftmassen er et uttrykk for en gjennomsnittlig tilstand for hele kloden. Den anvendes for å angi flygenivå, definert i forhold til trykk i definerte høyder. Høydemålerne i fly er egentlig trykkmålere. Kalibrering av høydemålerne til standardatmosfæren sikrer at flyene har samme forståelse av høyden, og er en forutsetning for vertikal separasjon mellom alle slags fly.

Betegnelsen standardtrykk brukes ofte for å angi lufttrykket 1013,25 hPa.

Høydemålerene i fly er trykkmålere som med innstillingen 1013,25 hPa viser riktig høyde i alle nivåer i en standardatmosfære.