Stallordre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En stallordre under Østerrikes Grand Prix 2002, hvor Ferraris andrefører Rubens Barrichello slipper Michael Schumacher forbi for seier.

Stallordre er en praksis i motorsport hvor en fører, etter ordre fra teamledelsen, slipper forbi en fører fra samme lag eller konstruktør for å oppnå en bedre posisjon for laget som helhet. De mest kjente eksemplene er stallordre fra Formel 1-team til førerne.

Stallordre i Formel 1[rediger | rediger kilde]

En stallordre gis vanligvis når en fører ligger bak i et enkelt løp, men foran i mesterskapet for sesongen. Teamet vil da gi ordre til førerne sine om å bytte posisjonene på banen for å gi poengene til føreren som trenger dem mest.

En annen grunn til stallordre er når begge førerne ligger lang foran feltet og er praktisk talt sikret seier. En stallordre kan da gis for å hindre dem å kjempe mot hverandre, for derved å redusere risikoen for uhell og mekaniske problemer som kunne frata laget seieren.

Slike stallordre var tidligere lovlige og forventet innen motorsport. I de første Formel 1-sesongene var det endog lov for en sjåfør å gi bilen sin til teamets førstefører hvis hans hadde havarert, noe som for eksempel skjedde i Storbritannias Grand Prix 1957.

På slutten av 1990-tallet begynte media å rapportere mere framtredende om tilfeller av stallordre, og opinionen begynte å snu seg mot dem (Se Europas Grand Prix 1997 og Australias Grand Prix 1998).

Den mest notoriske hendelsen var under Østerrikes Grand Prix 2002, hvor Rubens Barrichello fikk ordre om å slippe Ferrari-teamkompisen Michael Schumacher forbi så denne kunne vinne løpet. Dette fikk mye negativ oppmerksomhet fra tilskuere og media, ettersom ordren ble gitt like før begge førerne krysset mållinjen, og ettersom Barrichello praktisk talt hadde dominert både kvalifiseringsrundene og selve løpet.

I Formel 1 var «stallordre som kan påvirke utfallet av et løp» etter regelverket forbudt fra 2002 til og med 2010-sesongen.