Stallo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Se også: Stallo (datamaskin).

Stallo, Stállu (nordsamisk) og Stalo (sørsamisk), også skrevet Stállo, er en mytisk figur som opptrer i ulike roller i samisk folketro. Stallo forekommer særlig i to hovedtyper i eventyr og sagn, enten som menneskeetende troll eller som et gjenferd eller en demon utsendt av en noaide. Stalloer er onde og sterkere enn menneskene, men også dummere, og det gjelder ofte å lure dem.

Stallo-varianter[rediger | rediger kilde]

Stallo-skikkelsen opptrer i ulike varianter i samiske sagn og eventyr. Tegningen viser Stalo og Kauras, et samisk folkeventyr gjendiktet av svensken P. A. Lindholm på begynnelsen av 1900-tallet og illustrert av John Bauer. Stalo er her en ond kjempe i Storfjellet som blir lurt av samegutten Kauras, flykter og lar siden samene for alltid i være i fred.

Ifølge den samiske forfatteren og reineieren Johan Turi (1854–1936) var stalloer halvt menneske og halvt troll eller djevel. I noen fortellinger er stallo en zombieliknende skikkelse som en noaide, det vil si en samisk trollmann eller sjaman, sender ut for å skade fiendene. Noaiden kan skape slike stalloer av jord og gir dem liv ved å dele litt av sitt eget. Stallo gjør dermed noaiden både farligere og mer sårbar.

I andre sagn og eventyr er Stallo beskrevet som et menneskeliknende troll som spiser småbarn og som barn må passe seg for. Stallo kan også kjøre med en raide eller rekke av mus eller lemen istedenfor kjørerein og besøke menneskene ved juletider. Da kan Stallo bli fremstilt som en variant av Ruohttagallis, julekallen eller julenissen, som kommer med gaver (det nord-samiske ordet for julenisse er juovllastallu). Han kan dessuten minne om en skatteoppkrever som kommer til nordområdene for å hente varer.

Fortellingene om stallo fungerer som en måte å videreføre kunnskap, framvisning av ønsket aktivitet eller oppførsel til ulike samiske mytologiske figurer i kontrast til den ville og brutale framferden til stallo. Dette blir ofte sett på som en parallell til de bibelske historiene om David og Goliat, noen som kan vise til at historiene om stallo kan være av gammel menneskelig erfaring. Således kan stallofortellingene ha røtter dypt i den menneskelige psyke. Stallo kan også ha et opphav i historiske erfaringer med nordiske og russiske krigere.

Samer med kristen overbevisning og andre kristne avviser fortellingene om stallo ved at de identifiserer figuren med djevelen.

I populærlitteratur[rediger | rediger kilde]

Spenningsromanen Stallo av Stefan Spjut handler om barn som har blitt bortført av stalloer, med handling fra Nord-Sverige.[1] Den norske filmen Stallo: Sjamanenes Forbannelse omhandler også stallo-figuren og en gammel forbannelse tilknyttet denne.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Eventyr og historier om Stallo og stalloer[rediger | rediger kilde]