Stagflasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Stagflasjon er en periode med stagnasjon i den økonomiske veksten, kombinert med høy (og ofte ukontrollert) inflasjon. Andre symptomer på stagflasjon kan være økende arbeidsledighet eller nedgangstider i økonomien. Begrepet, som brukes mest i moderne makroøkonomi, oppsto på 70-tallet i en periode da flere europeiske land opplevde betydelig inflasjon. Derimot var situasjonen fra etterkrigstiden forandret, for man hadde ikke lenger noen merkbar vekst i økonomien. Dette forholdet mellom inflasjon og stagnasjon har i nyere tid ført til at begrepet stagflasjon har blitt utbredt.

Stagflasjonen i begynnelsen av 1970-årene førte til en større oppslutning rundt høyreekstremistiske partier i Europa.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Europeernes historie. Universitetsforlaget. 1992.  [oversatt av Gunnar Bureid]