Feldwebel
Feldwebel er en tysk militær grad som har eksistert minst siden det 18. århundre. Den er også brukt som tittel helt siden middelalderen. Graden tilsvarer sersjant i andre lands system.
Det 19. århundre og keiserriket[rediger | rediger kilde]
Graden ble tatt i bruk i stort omfang fra begynnelsen av det 19. århundre. Frem til 1918 var feldwebel den høyeste underoffisersgrad, og hadde gjerne oppgaver som ellers ligger under en sersjantmajor.
I 1877 innførte man graden Feldwebel-Leutnant, som kunne gis til veteraner i reserven. En feldwebel-leutnant hadde offisersrang, men sto under selv den yngste sekondløytnant, og var sosialt på et lavere trinn.
I Reichswehr og Wehrmacht[rediger | rediger kilde]
Etter første verdenskrig delte man først i Reichswehr og senere i Wehrmacht opp graden i flere nivåer:
- Unterfeldwebel
- Feldwebel
- Oberfeldwebel
- Stabsfeldwebel
I Schutzstaffel og Sturmabteilung var en oberscharführer på samme nivå som en feldwebel i Wehrmacht.
I Nationale Volksarmee[rediger | rediger kilde]
Etter annen verdenskrig beholdt man i Nationale Volksarmee, DDRs militære styrker, samme grader av feldwebel som i Wehrmacht:
- Unterfeldwebel
- Feldwebel
- Oberfeldwebel
- Stabsfeldwebel
I Bundeswehr[rediger | rediger kilde]
Etter andre verdenskrig, i Bundeswehr, regnes en feldwebel som en høyere underoffiser. Man oppnår normalt graden etter tre til fem års tjeneste.
Graden er delt inn i flere nivåer:
- Feldwebel
- Oberfeldwebel
- Hauptfeldwebel
- Stabsfeldwebel
- Oberstabsfeldwebel (mottar offiserslønn)
I marinen er tilsvarende rang bootsmann
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Georg Ortenburg, Hrsg.: Heerwesen der Neuzeit, Abt. I, Das Zeitalter der Landsknechte, Bd. 2, Siegfried Fiedler: Kriegswesen und Kriegführung im Zeitalter der Landsknechte, Bernard & Graefe Verlag Koblenz, 1985, ISBN 3-7637-5462-8