Stabile versjoner (Mediawiki)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Stabile versjoner (FlaggedRevs, Pending changes) er en utvidelse av programvaren for Mediawiki, som blant annet brukes av Wikipedia, for å merke revisjoner av artikler som holder spesifikke kvalitative mål slik som språkvask, nøyaktighet, objektivitet og lignende. I enkleste utgave opereres det kun med hva som er patruljert. Merkingen brukes for signalere til leseren hvilken artikler som har nådd disse måltallene slik at leserne selv kan velge om de vil lese siste kvalitetssikrede utgave av artiklen, eller den aller ferskeste utgaven. Programvaren kan da angi hva som er standard for lesere. En arbeidsmetodikk som denne er kjent fra programvarebransjen og andre fagfelt som bruker crowdsourcing og er kjent for å frembringe gode versjoner, men med økt arbeidsmengde som kostnad. Stabile versjonene kan vises for skribenter og lesere på flere måter, men den varianten som har skapt mest diskusjon er en hvor leseren alltid blir vist den siste stabile versjonen.[1]

Ofte blir stabile versjoner blandet sammen med trusted users, noe også Der Spiegel gjorde i en artikkel i onlineutgaven. De hevdet at kun «trusted users» skal få lov til å redigere på Wikipedia.[2] Denne feilslutningen er påpekt av flere, blant annet Information Week har en artikkel om arbeidet med å avmystifisere stabile versjoner.[3]

Den engelske utgaven av Wikipedia innledet 15. juni 2010 et to måneder langt forsøk med en variant kalt pending changes. Dette er en versjon hvor revisjonshåndtering settes per artikkel og hvor fokus er å bruke verktøyet som et alternativ til full låsing av artikkelen.[4]

Algoritme[rediger | rediger kilde]

Flere underprosjekter av Wikipedia bruker, eller har brukt, en kvalitetssikringsmetode omtalt som patruljering. Forskjellen mellom denne og stabile versjoner er at mens patruljering kun har en enkelt målestokk for kvalitet, patruljert eller upatruljert, så har stabile versjoner alternative målestokker. Som et grensetilfelle kan en sette opp samme måltall som patruljering bruker idag. En annen viktig forskjell er at stabile versjoner kan levere sider som tilfredsstiller leserens krav til kvalitet, slik at er siste versjon for dårlig så vil den ikke bli fremvist, mens en eldre versjon med tilstrekkelig kvalitet vil bli fremvist. Dette kan eventuelt kun skje om artikkelen er gitt en spesiell beskyttelse.

Utvidelsen kan opereres i flere moduser. I en utgave har den to spesielt merkede versjoner, en stabil versjon og en ustabil. Siste stabile versjon fremvises for de som ber eksplisitt om det eller som redigerer artikkelen. Dette er den mest restriktive formen som brukes. Sammen med andre utvidelser kan den settes opp slik at det kreves en eksplisitt godkjenning av nye artikler. Denne restriktive formen var målet med utviklingen av løsningen. I en annen utgave vil alltid den ustabile versjonen vises og en må eksplisitt be om den stabile versjonen. Et verktøy kan brukes slik at lesere kan velge hvilket kvalitetsnivå de vil ha på artiklene de leser. I en tredje utgave er det ingen forskjell på den stabile og den ustabile versjonen, det kun er de ekstra verktøyene som blir gjort tilgjengelig. Det er flere prosjekter som har signalert at de ønsker å bruke utvidelsen på dette viset. Satt opp slik, og uten ekstra vurderinger utover «patruljert», så er utvidelsen i praksis identisk med ordinær patruljering.

Det skapes to nye grupper av brukere. En gruppe som autogodkjenner sine egne endringer og en gruppe som angir godkjenning på andres artikler. Metoden har mekanismer for automatisk utnevnelse av skribenter som kan egengodkjenne sine bidrag. Når disse skriver så vil deres bidrag alltid bli godkjent. Dette starter når de oppnår bestemte krav. Gruppen som godkjenner andres bidrag har tilgang til bedre verktøy for å finne frem blant upatruljerte bidrag. Dette kan settes opp slik at en kan patruljere innenfor kategorier, noe som er viktig når fagpersoner patruljerer sitt fagfelt.

Det er også mulig å få tilbakemelding fra brukere på kvaliteten til artikler, noe som er viktig for å oppdage artikler med graverende feil og mangler. Slik tilbakemelding om kvalitet på artikler er spesielt ønskelig i kombinasjon med fargekoding av tiltro av teksten. Når stabile versjoner brukes slik at kun en stabil versjon fremvises så vil den påvirke fargekoding knyttet til antall sidevisninger.

Flere har påpekt at det er viktig å finne ut av hvordan dette påvirker arbeidsmetodene inne på Wikipedia og hvordan de nye brukerklassene påvirker nettsamfunnet. Det finnes allerede et utall rettigheter i programvaren som tilordnes bestemte brukergrupper. Det er derfor hevdet at de ekstra brukergruppene i liten grad forstyrrer dagens opplevde hierarki på Wikipedia.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]