St. Olavs gate (Oslo)

St. Olavs gate
	Fra Pilestredet mot St. Olav domkirke
	Basisdata
Navn	St. Olavs gate (1–35)
Land	Norge
Bydel	St. Hanshaugen
Kommune	Oslo
Kommunenr	0301
Navngivning	1864
Navnebakgrunn	Kong Olav den hellige
Tilstøtende	Ullevålsveien, Peder Claussøns gate, Langes gate, Munchs gate, St. Olavs plass, Universitetsgata, Pilestredet, Ring 1, Frederiks gate, Halfdan Kjerulfs plass Kristian Augusts gate, Tullins gate, Holbergs gate, Wergelandsveien, Slottsparken
	St. Jørgens vei
	St. Olavs plass
	; St. Olavs gate; 59°55′04″N 10°44′10″Ø
	St. Olavs gate på Commons

Se pekerside for flere forekomster av St. Olavs gate.

St. Olavs gate (1-35, 2-32) er en gate i Oslo. Den går fra Ullevålsveien, over St. Olavs plass, til Wergelandsveien ved Slottsparken. Den fikk sitt navn i 1864 og er oppkalt etter kong Olav den hellige (995–1030).

Den het tidligere Ny Slots Gade, og var knyttet til en plan om tre akser som går ut fra Slottet; de to andre er Karl Johans gate og Haakon VIIs gate. Det hevdes at dronning Josefine, som var katolikk, var opptatt av å få gaten anlagt, fordi den gav fri sikt fra Slottet til St. Olav domkirke. Dronningen var den største bidragsyteren under byggingen av denne kirken.

I St. Olavsgate 23 - på hjørnet til Pilestredet - lå et barnehjem som er knytta til «den første barnehjemssaken i norsk rettshistorie. I boka Fra vekterstuen til Møllergaten 19 beskriver politikonstabel Redvald Larssen (1872-1951) barnehjemmet på hjørnet av St. Olavs gate og Pilestredet som «Torturanstalten i Pilestredet». Saken ble nøye dekket i både norsk og utenlandsk presse. Mye handlet om den 63-år gamle ugifte Johanne Sofie Fougner».^[1]