St. Lawrencebekkenet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kart over St. Lawrencebekkenet.

St. Lawrencebekkenet er et vassdragsbekken i Canada og USA som ble skapt i istiden, for om lag 13 000 år siden. Bekkenet er på om lag 1,03 millioner km², og utgjøres av St. Lawrence River som renner østover og danner grense mellom Canada og USA. Vassdraget har få og små sideelver, og de renner nesten utelukkende inn fra nord.

Bekkenet oppsto da store mengder smeltevann, som hadde samlet seg opp i Lake Agassiz, brøt igjennom de raskt smeltende ismassene mot øst og gravde seg ut til Atlanterhavet. Gjennombruddet av ismassene var dramatisk, det reduserte temperaturen og saltholdigheten i Nord-Atlanteren og bøyde Golfstrømmen sørover. Hele verdens klima ble kaldere og tørrere, og denne effekten vedvarte fra om lag 10 900 f.Kr. til om lag 9 600 f.Kr. Lake Agassiz ble delvis avrent og lever idag videre som De store sjøer, mens Niagarafallene vitner om dramatikken i vannmassenes gjennomskjæring og dannelsen av bekkendalen. Perioden for dannelsen av St Lawrencevassdraget har fått navnet yngre dryas.

St. Lawrencebekkenet er ikke særlig bredt, og domineres av De store sjøer. Området utgjør det økonomiske hovedområdet i Canada, og gir fruktbart landbruk både for Canada og det nordøstlige USA. Store landbruksmarkeder for kjøtt og korn ligger i Chicago og Milwaukee, mens Canadas to største byer – Montréal og Toronto – ligger langs vassdraget. St. Lawrence er farbar for større skip helt til Duluth i vest, takket være utgraving av sluser. Bekkenet er flatt og har relativt lave høydeforskjeller, med unntak av Niagarafallene har det derfor bare beskjedne potensialer for vannkraft som ikke oppveier verdien av å videreføre skipsfarten på vannveiene.