St. Hanshaugen park

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

St. Hanshaugen er en park i Oslo. St. Hanshaugen brukes også om Bydel St. Hanshaugen og strøket St. Hanshaugen.

Parken ble opparbeidet fra 1850-tallet og var den første parken kommunen tok ansvar for da kimen til parkvesen kom i 1875. Særlig den sydøstre delen er preget av romantisk parkstil. Fra ca. 1910 har formen stort sett vært som i dag. Den storslagne utsikten er blitt noe dårligere ved at trærne har vokset til. Tårnhuset på toppen er et landemerke som kan ses fra mange steder i byen. Parken har en lang historie med konserter og andre arrangementer.

Innhold 1 Parken 2 Historie 2.1 Før 1850 2.2 1850-tallet og senere – parken blir anlagt 2.3 Konserter, «laterna magica» og dyrehave 3 Referanser 4 Litteratur 5 Eksterne lenker

[rediger] Parken

Parken er avlang, ca 800 meter på langs (nord-sør) med et areal på 89 dekar. Av parkene innenfor ring 2 (indre by) er St. Hanshaugen den nest største etter Slottsparken. Parken ligger på en høyde (høyeste punkt 83 meter over havet) og fra toppen er det god utsikt til fjorden og de sentrale deler av byen.

Parken omkranses av Geitmyrsveien mot øst, Colletts gate og Ullevålsveien mot vest og Knud Knudsens plass (inntil 1962 St. Hansplassen) i sydenden. Parken ligger i Bydel St. Hanshaugen. Ved parken (Geitmyrsveien 33) ligger Nicolailøkken (også kalt Voldeløkken) gårdsanlegg med tun og driftsbygninger.

Parken er anlagt som en promenadepark i landskapsstil og inneholder et stort antall trær (opprinnelig 1275) av mange slag, andedam, broer og mange gangveier. Mange av trærne nærmer seg sin levealder, og det skjer en forsiktig utskifting og nyplanting. I de tilfellene trærne som tas ned har vært vert for mange arter insekter osv., blir roten stående for å bevare artsmangfoldet, slik det blant annet har skjedd ved Steinhvelvbrua.

På toppen av høyden er det basseng (ikke beregnet for bading) over vannreservoaret. Tårnhuset ved bassenget inngår i bydelens symbol. Tårnhuset er i nyrenessanse, med 14 meters tårn i fire etasjer med åttekantet tårnhjelm og balkong rundt tårngesimsen.

Ved Festplassen i sydskråningen ligger en scene som brukes til konserter og andre arrangementer, blant annet parkkvelder i Friluftsetatens regi. Fra 2005 arrangeres festivalen Kongene på haugen hver ettersommer. Fra 2004 har det vært vist en filmklassiker på scenen i tilknytning til festivalen. Hver sommer holdes 10-20 større arrangementer med tillatelse fra Friluftsetaten. Syd for Festplassen er det uteservering i sommersesongen.

Tårnhuset og to andre bygninger i parken brukes til barnehager. Mot Geitmyrsveien ligger den lave tømmerbygningen Bjørnehuset som forvaltes av Friluftsetaten og leies ut til arrangementer.

I parken finnes seks skulpturer:

• «Kvinne» utført av Ørnulf Bast, granitt, satt opp ved Knud Knudsens plass 1947, gitt av grosserer Tobias Larsen og hustrus legat
• «Løvinne med unger» av H. Stuetzer, malt sink, satt opp nord for Tårnhuset 1891, gitt av ingeniør Michael Eger, New York
• «Musikanter» av Arne Vinje Gunnerud, malt bronse, satt opp ved Festplassen i 1970 med inskripsjonen «Til våre muntre musikanter fra Oslo by»
• «Peter Chr. Asbjørnsen, eventyrsamleren» av Brynjulf Bergslien, i bakken over Festplassen
• «Svane» av Arne Durban, gitt av St. Hanshaugen vel 1981
• Fonteneskulptur i bassenget, kobber, montert på ny 1995

Parken forvaltes av Friluftsetaten. Under parken, med inngang fra Ullevålsveien, ligger et offentlig tilfluktsrom.

[rediger] Historie

[rediger] Før 1850

Noen kilder oppgir at det har vært offerplass og gravhaug på området.

St. Hanshaugen er en del av den bymarken (stort sett tidligere kirke- og klostereiet grunn) som kong Christian IV i 1629 ga til byens befolkning til felles bruk. Haugen kaltes da Aggersbakken, fra en gang etter 1795 Nordre Akersbakke. Haugen var for bratt til å være interessant til dyrking, derfor ble den ikke gjerdet inn som privat løkke, slik det aller meste av bymarken ble. Den gode matjorda i den flatere sydenden av dagens park ble fjernet og brukt på løkker andre steder og på Vår Frelsers gravlund.

Fra 1795 ble haugen brukt som ekserserplass for borgervæpningen (datidens hjemmevern).

Hestekadavre ble frem til 1800-tallet lagt i en hestegrav i en steinrøys på nordre skråning. Denne bruken ga haugen navnene Mærrahaugen og Mærrabakken. Byens søppel ble brent her, og den var lagringsplass for Akerbøndenes handel med gjødsel. Boktrykkerne i byen kokte sverte på haugen. I noen år ble haugen brukt av Christiania Vognmandslaug til havnehage for hestene.

Christianiafolk feiret St. Hansaften på haugen første gang i 1817.^[1] Før det hadde feiringen skjedd på Ruseløkkbakken. I "F.H. Frölich og hans samtid" fortelles det om de tidlige årene: "Til denne "helg" blev der dagene forud slebt sammen kvist, gamle baade og tjæretønder til Sankthansbaalet som dannet indledningen til en skrækindjagende orgie natten igjennem. Det vilde leven kunde høres langveisfra. Drik og svir med blodige pander hørte til. Det kunde gjelde livet at gaa dit op den nat.". På det kartet arkitekt og stadskonduktør Christian H. Grosch tegnet i 1837 kalles haugen St. Hans Høien.

På 17. mai 1839 ble fyrverkeriet lagt til St. Hanshaugen, fordi folk i byen ikke ønsket å irritere kong Karl Johan, som holdt til i Paléet (ved nåværende Jernbanetorget) og som folk visste ikke likte at 17. mai ble feiret.^[2]

[rediger] 1850-tallet og senere – parken blir anlagt

En kommunal komité foreslo i 1851 at haugen ble solgt, på bakgrunn av mange klager over bruken av haugen. Det kom bud både fra håndverkere og en boligspekulant. I 1855 ble det bestemt at en del av haugen (54 mål) skulle inngjerdes og beplantes med trær. Det ble samme år ved kgl. res. bevilget 600 spesidaler til dette, som ble utbetalt i 1861. Kommunen gikk inn med midler fra 1857, og dette var første gang parkbeplantning var post på kommunens budsjett.

Det var banksjef Fritz Heinrich Frølich (som eide Lovisenberg og også på 1870-tallet anla Frølich-byen ved Geitmyrsveien nordvest for haugen) som begynte systematisk beplantning av haugen sammen med sin sønn gartner Fritz Frølich fra 1855. Da han fremla planen for dette i formannskapet i 1854 fortelles det at han ble møtt med åpenlys latter. I 1850-årene ble Geitmyrsveien opparbeidet øst for haugen og dannet en grense for det som ble parken. Områdene øst for Geitmyrsveien som ble solgt kaltes også St. Hanshaugen i formannskapsaken.

Fra 1865 tok Selskabet for Christiania Byes Vel på seg å opparbeide haugen som park og fikk plantet 1275 trær. Fra 1867 overtok kommunen ansvaret for parken. Videre parkmessig opparbeiding med planering med store mengder matjord, veier, plasser, kunstige bekker, svanedam skjedde særlig i perioden 1876-1890. Byen fikk eget Beplantningsvæsen i 1875.

St. Hanshaugen var første større park som ble anlagt utenfor byens sentrum. På 1870-tallet ble det ført besøksprotokoll over besøkende til parken.

I 1870 ble det første kommunale veksthus (35-40 kvm.) oppført, og dette og planteskolen på friland forsynte byens parker med planter og prydvekster. Veksthus og planteskole ble flyttet til Vestre Sogn gård i 1928.

Et vannreservoar (trykkreduksjonsbasseng) med tårnhus for oppsynsmannen ble anlagt av vann- og avløpsverket i 1872-1875. Reservoaret ble anlagt fordi det økte vannforbruket på vestkanten nå medførte for dårlig trykk. Fra tårnet i huset ble det gitt værvarsel hver dag. Kun trekant varslet pent vær, trekant over firkant utrygt vær, firkant alene regnvær og firkant over trekant oppklarning.

I 1878 kjøpte kommunen Geitmyrsveien 20 som ble lagt til parken. Stadsingeniøren uttalte at det nå var all grunn til å utvide parkarealet fordi byfolket og fremmede brukte haugen i langt større utstrekning enn i 1854. I 1883 og 1884 kjøpte så kommunen en del av løkken Frydenlund, et område langs Colletts gate, og Christensens løkke langs Geitmyrsveien fra Ullevålsveien til Bergstien. Flere av selgerne eide tomter også utenfor det planlagte parkområdet og fikk ved disse kjøpene tillatelse til å bebygge der. Kommunen vurderte forholdet til utsikten, som ville bli dårligere. I 1892 ble Geitmyrsveien 14 på 4,6 mål kjøpt. I 1909 ble Geitmyrsveien 16 på 2,5 mål kjøpt og dermed var parkens område slik det er i dag.

I 1890 ble det oppført en bygning i dragestil med altaner syd i parken for restauranten Hasselbakken. I 1896 ble restauranten utvidet med en ny bygning. Kjøkkenet hadde meget godt rykte i mange år under ekteparet Bentzen. Den ene bygningen brant i 1936. Den gjenværende ble solgt på auksjon og flyttet til Fåberg ved Lillehammer, der den ble satt opp og senere brant. Friluftsserveringen ved Festplassen åpnet i 1938. Keiser Vilhelm II av Tyskland ble så begeistret for restauranten på St. Hanshaugen at han fikk bygget en lik restaurant i Potsdam utenfor Berlin, tegnet av samme arkitekt.^[3].

Inntil 1870-tallet var områdene rundt haugen åpent landskap med løkkene Nicolailøkken og Frydenlund som de nærmeste. I 1887 kom «Ringsnesslottet» (Colletts gate 43), på 1890-tallet kom bygårder langs Ullevålsveien, mens bebyggelsen langs Colletts gate og Geitmyrsveien stort sett kom i tiårene som fulgte.

Sammen med Stensparken har St. Hanshaugen park siden 1890-årene vært de eneste større gjenværende ubebygde grunnarealer fra bymarken.

Fra 1890 og tyve års tid fremover hadde St. Hanshaugen sin storhetstid som en av de største attraksjonene for Oslofolk og folk som besøkte byen. Det var først og fremst utsikten, restauranten, den fine inngangsportalen i sydenden og den romantisk anlagte parken som trakk folk. I 1926 vurderte kommunens parkutvalg å ta initiativ til en restaurant på toppen for å gjenvinne den etterhvert tapte utsikten. I 1930 ba utvalget bygartneren tynne blant trærne av samme hensyn.

Fra 1920-tallet var det kommunale parkvakter som holdt oppsyn med parken i tiden fra kl. 8 til 24, kortere om vinteren. Vaktordningen var fortsatt i drift på slutten av 1940-tallet.

I 1930 ble inngjerdingen av beplantningene fjernet. På 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet hadde vandalisme i offentlige parker vært et stort problem. Gjerdene rundt parken ble fjernet i 1935.

I 1935 ble det fremmet forslag om å bruke store deler av parken til idrettsformål. I 1945 behandlet parkutvalget forslag om folkepark etter mønster av Tivoli i København. Begge forslag ble avvist.

Lekeplasssen på 630 kvm. syd for Festplassen ble anlagt i 1941-42. I 1995 ble fonteneskulpturen (formet som kronblader i kobber, som hadde ligget på lager siden 1910, igjen montert i bassenget ved Tårnhuset.

I 2001 ga Rakel Marie Lie, da 87 år, bokholder og nabo til parken siden 1960-tallet, en steinbro (Steinhvelvbrua) til erstatning for en dårlig trebro over bekken i den sydøstre delen av parken.^[4].

[rediger] Konserter, «laterna magica» og dyrehave

Foran Hasselbakken var det friluftsservering i en rotunde, der orkestre spilte de musikkstykkene gjestene ønsket å høre.

En musikkpaviljong på Festplassen ble oppført med midler fra Brændevinsamlaget i 1883, noen kilder sier 1891.

Ved Festplassen fantes et «laterna magica» der et periskop projiserte omgivelsene. Ved bassenget var det montert teleskop og kikkert man kunne bruke til å studere landskapet.

Frem til 1918 fantes dyrehave med blant annet påfugl, ørn, hubro, ape, en norsk og en svensk bjørn, rev og en løvemor med to unger. Bjørneburet ble da omgjort til lysthus.

I mellomkrigstiden var det svært populære konserter og kabaretprogrammer på Festplassen. Tilskuertallet var opptil 13 000. Fra slutten av 1920-tallet ble det ved enkelte arrangementer tatt inngangspenger. I 1930 hevdet bygartneren at St. Hanshaugen var så overbefolket på fine sommerdager at hele haugen luktet svette. Etter annen verdenskrig ble radioprogrammet «Hovedstadssommer på St. Hanshaugen» tatt opp på haugen, med blant andre Rolf Kirkvaag som programleder. På disse kveldene opptrådte Per Aabel, Leif Juster, Ingrid Bjoner, Henki Kolstad, Wenche Foss, Toralv Maurstad, Knut Skram, Jens Book-Jenssen, Arve Opsahl, Thore Skogman, Monica Zetterlund, Lill-Babs, Arja Saijonmaa, Harry Brandelius og flere. På 1980-tallet var det konserter i regi av fredsbevegelsen m.m. Bobbysocks holdt 27. juni 1985 konsert for 10-12 000 mennesker etter Melodi Grand Prix-seieren 4. mai samme år. På 2000-tallet har det vært noen få parkkvelder.

[rediger] Referanser

1. ^ Røhne side 184, se litteraturlisten. Opplysningen om Grosch' kart 1837 er fra Walmann, se litteraturlisten. Oslo byleksikon oppgir at "Navnet St. Hanshaugen ble alminnelig i 1840-årene, da byens borgere begynte å feire St. Hanskvelden der ...". Navnet kan ha kommet i alminnelig bruk først i 1840-årene, men at feiringen begynte så sent, slik det ofte gjengis i andre kilder, er altså ikke riktig.
2. ^ Sigurd Heistad. Her skal den ligge! Christiania - den nye by ved den gamle stad. Oslo: Tiden, 1983, side 76
3. ^ nrk.no Østlandssendingen 28. februar 2005
4. ^ Aftenposten (m), 24. februar 2006, side 16.

[rediger] Litteratur

• Ole Daniel Bruun: Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø. Kunnskapsforlaget, 1999. Inneholder bygningsmessig informasjon om tårnhuset
• Alf Næsheim: Kristiania i Oslo. Hovedstadsvandringer med skissebok. Bind 4. Schibsted, 1990. Én side om St. Hanshaugen, mest om annen halvdel av 1800-tallet, og én sides tegning fra den nordlige delen av parken, av forfatteren.
• Oslo byleksikon. Kunnskapsforlaget, 2000
• Marius Røhne: Oslo kommunale parker og grønnanlegg 1810-1948. Oslo, Myhres papirindustri, 1967. Den grundigste kilden til parkens historie.
• Naturkart, se Eksterne lenker. Inneholder det beste kartet til dagens park, omtale og bilder av 28 treslag i parken, og informasjon om fugler.
• Skiltguide. Kulturhistoriske skilt i Oslo. Selskabet for Oslo Byes Vel, 2001. Inneholder kort historisk oversikt.
• Ida Fossum Tønnessen og Dagfinn Tveito (red.): Den grønne by. Oslo park- og idrettsvesen gjennom 75 år 1916-1991. Grøndahl & Søn, Oslo kommune og Det Norske Hageselskap 1991.
• Anette Walmann: Det begynte med St. Hanshaugen. Tobias 2-3/2006, ss. 10-15. Oslo kommune, Byarkivet. Artikkelen er den nyeste kjente grundige kilde til parkens historie. Velskrevet, med bilder og kart.

[rediger] Eksterne lenker

• St. Hanshaugen. Friluftsetaten, Oslo kommune
• Kart som viser St. Hanshaugens plassering i indre by - kan zoomes
• Naturkart. Treslag på St. Hanshaugen. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus
• Festivalen Kongene på haugen
• Kart over St. Hanshaugen og området rundt 1887
• St. Hanshaugen barnehage
• Tårnhuset åpen barnehage

Bilder

• Tårnhuset og bassenget, 1902. Værvarslingen sees på spiret. Fotograf Anders Beer Wilse, eier: Norsk folkemuseum
• Restaurant Hasselbakken, 1902. Fotograf Anders Beer Wilse, eier: Norsk folkemuseum
• Restaurant Hasselbakken, oppsiden, 1902. Fotograf Anders Beer Wilse, eier: Norsk folkemuseum
• Konsert sommeren 2004 med 5000 mennesker i regi av NRK P3, bildeserier

Commons: St. Hanshaugen – bilder, video eller lyd