Birgitta av Vadstena
| Birgitta av Vadstena | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1303[1][2] Norrtälje | ||
| Død | 23. juli 1373[3][4] Roma | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, filosof, politiker, teolog, selvbiograf, mystiker | ||
| Ektefelle | Ulf Gudmarsson | ||
| Far | Birger Persson | ||
| Mor | Ingeborg Bengtsdotter | ||
| Søsken | Katarina Birgersdotter Israel Birgersson | ||
| Barn | Märta Ulfsdotter Karl Ulfsson till Ulvåsa Birger Ulfsson Katarina av Vadstena Cecilia Ulvsdotter | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Vadstena kloster[5] | ||
| Helligkåret | 1391 | ||
| Anerkjent av | Den katolske kirke | ||
| Festdag | 23. juli | ||
| Se også | Ekstern biografi | ||
| Vernehelgen | Skytshelgen for Sverige og birgittinere, for Europa (1999); for pilegrimer, for leger og for en fredelig død | ||
| I kunsten | bok, pilegrimsstav, hjerte og kors | ||
Birgitta Birgersdotter, også kjent som Den hellige Birgitta (på svensk Heliga Birgitta), Birgitta av Vadstena, Byrghitta, Brigitta, Brigida og Brita, (født omkring 1303 på Finsta gård vest for Norrtälje i Uppland, død 23. juli 1373 i Roma) var en svensk stormannsenke, religiøs skribent, teologisk profet og politisk aktør som skrev om gudommelige befalinger og samtidsforhold i middelalderen i Himmelske åpenbaringer. I 1346 grunnla hun Vadstena kloster og i 1370 godkjente paven hennes Birgittinerorden. I 1349 flyttet Birgitta til Roma og foretok siden flere reiser i Europa. I 1391 ble hun kåret til helgen av den katolske kirken.
Britemesse 7. oktober ble feiret til minne om Den hellige Birgitta. Hennes festdag er siden flyttet til 23. juli.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Den hellige Birgitta var datter av lagmann i Uppland Birger Person og Ingeborg Bengtsdotter av Folkungeætten. På denne tiden var kvinner og menn i Upplandstraktene like for loven. Hennes mor døde da hun var i tiårsalderen, og hun ble gift mot sin vilje 1316 kun tretten år gammel, med Ulf Gudmarsson. De fikk åtte barn, og bodde i Ulvåsa ved innsjøen Boren i Östergötland. Etter sin manns død i Alvastra kloster i 12. februar 1344,[6][7] levde Birgitta i streng askese. Ulfs grav ble gjenfunnet i klosteret i 1828.[8] Hans gravstein er bevart i Alvastra.
Det har vært hevdet at ekteparet dro på pilegrimsferd til Trondheim i 1340, men det er ikke dokumentert. Imidlertid vet man sikkert at de besøkt St. Jakobs grav i Santiago de Compostela. Etter hjemkomsten flyttet begge inn i Alvastra kloster, og som enke satt Birgitta i klosteret og skrev ned reglene for en ny orden, med aktiv hjelp av Jesus Kristus gjennom åpenbaringer. Hun skrev også til paven i Avignon og bad ham vende tilbake til Roma.[9]
Religiøse visjoner og politiske fremstøt[rediger | rediger kilde]
Det blir hevdet at Birgitta allerede som barn hadde syner, som at hun så jomfru Maria som satte en krone på hennes hode. En annen gang at hun så hvordan Kristus ble pint og døde på korset. Under et besøk på Vadstena slott fikk hun diktert reglene for en orden av Kristus. Hennes første store åpenbaring kom etter at hun ble enke, et kall fra Gud om å bli hans brud og talerør; deretter en åpenbaring om å danne en ny klosterorden. I et av sine syn bevitnet hun Jesu fødsel, og beskrev den med omtale av både morkake, navlestreng og etterbyrd – for øvrig den første skildring av en fødsel i vestlig litteratur. I en annen åpenbaring så hun Jesus gjenoppstå og gå til sin mor først av alle, for å gi henne rollen som sin stedfortreder. Birgitta arbeidet for å styrke Marias status som modell for det kristne mennesket, og skrev: «Denne orden vil jeg innstifte til min høyt elskede mors ære og først og fremst for kvinner». Hun oppfordret den svenske kongen til daglig å vaske føttene på 13 fattige, og bespise dem hver fredag. (Vel 500 år senere skulle August Strindberg komme til å mislike Birgittas vektlegging av kvinnelige verdier i den grad at han omtalte henne som «Satans kjerring» og «härsklysten emancipissa».[10])
Kong Magnus Eriksson fylte 18 år i 1335 og ble dermed myndig og gift. Bruden, Blanka av Namur, var blitt oppdradd av Birgitta etter sin ankomst til Sverige. Hele fem av Blankas brødre var på korstog i Preussen hos Den tyske orden – den ene døde der, den andre på Kypros. Gjennom Birgitta befalte Gud nå Magnus at også han skulle «sende sine tjenere og leiesoldater mot de vantro folkeslag». Imidlertid skulle ingen tvinges til tro. Magnus skulle derfor ha to bannere med på ferden. På det ene skulle Kristi lidelse være påmalt, og dette skulle han bruke først. Men hvis hedningene ikke tok imot ham med fred, skulle han finne frem det andre banneret, påmalt Guds rettferdighets sverd, og gå til kamp mot dem. En av korstogsdeltakerne, grev Henrik av Holstein, spurte Birgitta til råds om reiserute. Hun sa han kunne dra gjennom Finland om han var ubevæpnet. Grev Henrik var rystet, for han stolte ikke på finnene: «Jeg drar dit, men bevæpnet i Guds navn.» Magnus dro av sted med en langt større styrke enn Birgitta anså som nødvendig; hun mente at David kunne overvinne Goliat også på korstog. I Russland måtte Magnus heise sverdfanen. Ortodokse munker og prester fikk skjegget barbert vekk og ble gjendøpt, noen ble også sendt til svenske klostre for omskolering. 6. august 1348 falt Nöteborg etter seks uker, og jomfru Maria fortalte Birgitta at «bak kom djevelens håndlangere(...)deres grådighet etter jord og eiendom var større enn etter å komme sjelene til hjelp». Særlig tyskerne lot russerne kjøpe seg fri uten å presse dem til å omvende seg til katolisismen. I 1350 forsøkte Magnus seg med enda et korstog, men en storm på elven Narva splittet flåten, og mange skip sank. Det lyktes aldri å erobre Russland eller Novgorod; i stedet dannet det seg en oppfatning av ortodokse kristne som «vantro», som i likhet med hedninger skulle omvendes. 1300-tallets korstog skapte splittelsen mellom øst og vest.[11]
Birgitta hadde i alt over 700 visjoner som hun skrev ned i fire store bind på 1 400 sider, kalt Revelationes celestes, «himmelske åpenbaringer». I en av sine visjoner uttalte hun at pavens verdslige makt burde være liten av omfang, hun oppga en størrelse omtrent som dagens Vatikan. Det ble henvist til hennes visjoner både i 1870, da kirkestaten Roma ble overtatt av Garibaldi, og i 1929, da Lateranpakten ble undertegnet og Vatikanet dermed godkjent som en uavhengig stat med paven som statsoverhode.[12] I en annen profeti forsikret Birgitta at Jerusalem ville bli befridd av en keiser ved navn Fredrik og tallet tre, og en konge ved navn Kristoffer, og siden Christian I også hadde det navnet, tok han denne profetien til støtte for sin plan om et storstilt korstog som skulle gått av stabelen 24. april 1472, men aldri ble noe av.[13]
Hun dro til Roma i 1349 med datteren Katarina og en gruppe pilegrimer for å få klosterreglene godkjent, for å oppleve Roma i det hellige året 1350, og for å få paven til å vende tilbake til Roma fra Avignon i Sør-Frankrike. Den gang var det ikke mer enn 30 000 innbyggere i Roma, som var herjet av pest og jordskjelv. Følget bodde under kummerlige forhold rundt om i byen, til de fikk leie seg inn i huset på Piazza Farnese, der Birgittas rom ennå står urørt, og der hennes ene hofteben oppbevares i et skrin. Det andre er i Vadstena.
I 1370 ga pave Urban V henne rett til å grunnlegge et kvinne- og et mannskloster i Vadstena. 23. mai 1371 fikk hun gjennom en direkte åpenbaring fra Kristus beskjed om å dra på pilegrimsreise til Jerusalem. I Palestina opplevde hun sine viktigste visjoner: Fødsels- og korsfestelsesvisjonen.[14] Etter en dramatisk reise vendte hun tilbake for å dø i Roma i 1373 og ble gravlagt i Vadstena 1374. Hun ble kanonisert 1391 av pave Bonifatius IX. Også hennes datter Katarina som ble abbedisse i Vadstena kloster, ble etter sin død betraktet som helgen.
I 1999 ble hellige Birgitta sammen med Katarina av Siena og Edith Stein opphøyd til skytshelgen for Europa.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Birgitta», Biografisk leksikon for Finland ID 4575-1416928957181[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenskt biografiskt lexikon, «Birgitta Birgersdottek», Svensk biografisk leksikon-ID 18245[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenskt biografiskt lexikon, «Birgitta Birgersdotter», Svensk biografisk leksikon-ID 18245[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Bridget of Sweden, SNAC Ark-ID w66m3c68, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Vadstena klosterkyrka. 3, Gravminnen 7041, side(r) 13, besøkt 29. mars 2019, «Birgittas kista och bår»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nordisk tidskrift för bok- och biblioteksväsen, Årg. XXII. 1935, s. 30. Via Runeberg
- ^ Alvastra kloster
- ^ Morris, Bridget (1999): St. Birgitta of Sweden, Boydell & Brewer, s. 72
- ^ Bang-Hansen, Pål (1004): Roma, Oslo: forlaget Damm, ISBN 82-496-0697-3, s. 93
- ^ Intervju med litteraturprofessor Ebba Witt-Brattstrøm, Dagbladet 16. november 2003, Oslo.
- ^ Jensen, Kurt Villads (2006): Korstogene, Oslo: forlaget Cappelen, ISBN 82-02-26321-2, s. 240-241
- ^ Ola Åmodt: Roma – legender og merkverdigheter, Fritt Forlag, Oslo 2006.
- ^ Jensen, Kurt Villads (2006): Korstogene, s. 242
- ^ Bang-Hansen, Pål (1004): Roma, s. 94
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Berglund, Birgitta (2003): «Den hellige Birgitta - 700-årsjubileum for hennes fødsel» (PDF) i: SPOR 2 (36), s. 25
- Beskow, Per og Landen, Annette (2003): Birgitta av Vadstena,Pilgrim och profet 1303-1373, Stockholm ISBN 91-27-09400-6
- Falkeid, Unn (2021): Den hellige Birgitta. Enken som utfordret Europa. Kagge Forlag, Oslo. ISBN 978-82-489-2869-0
- Karlsen, Espen (2001): The accusativus cum infinitivo and quod clauses in the Revelaciones of St. Bridget of Sweden. Lateinische Sprache und Literatur des Mittelalters; Bd. 33. Bern: Peter Lang.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (sv) Offisielt nettsted
- (en) Birgitta of Sweden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons