St. Anger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
St. Anger
Format Studioalbum
Artist, band Metallica
Utgitt 5. juni 2003
Innspilt Januar - mars 2003
Sjanger Alternative metal
Lengde 75.08
Plateselskap Elektra Records
Produsent(er) Bob Rock, Metallica
Anmeldelse(r)
Metallicas kronologi
S&M
(1999)
St. Anger
()
Death Magnetic
(2008)

St. Anger er det åttende studioalbumet til Metallica, utgitt i 2003. Bandet hadde en svært lang pause før de begynte innspillingen av dette albumet. Mye av fansen og kritikere mener bandet har vært for eksperimentelle med dette albumet og de har også fått mye kritikk for den spesielle lyden på platen, da særlig på grunn av trommene. Utgivelsen av albumet ble fremskyndet fem dager på grunn av frykt for ulovlig spredning av albumet over internett. Albumet vant en Grammy for beste heavy metal-album

Albumet gikk til tops på salgslistene i over 30 land, inkludert både den amerikanske Billboardlista, og i hele Skandinavia. Albumet har til i dag solgt over 3 millioner eksemplarer over hele verden, hvorav omtrent 2 millioner er solgt i USA.

St. Anger er den siste CD-en hvor Metallica samarbeider med Bob Rock. Metallica og Rock jobbet sammen helt fra albumet Metallica som ble utgitt i 1991, fram til 2006, da produsent Rick Rubin tok over arbeidet hans på Metallica sitt niende studioalbum Death Magnetic.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

I november 1997 ga Metallica ut sitt syvende studioalbum ReLoad, noe som markerte slutten på en lang periode hvor bandet hadde blitt karakterisert som hardrock og «mainstream». Mange fans[hvem?] mente at Metallica hadde blitt en gruppe som hadde solgt imaget sitt for en mykere musikk, som appellerte til et større og mer kommersielt publikum. I tiden fra ReLoad og frem til deres neste album ble det gitt ut både en cover-CD, Garage Inc. og en konsert DVD, S&M, men det skulle gå 5 år før Metallica kom tilbake på musikkscenen med nytt eget materiale. I denne perioden slet Metallica hardt. Bandet hadde fått mye dårlig reklame etter at trommeslager Lars Ulrich deltok aktivt i kampen mot fildelingsnettverket Napster[1], og mange[hvem?] spådde at bandet aldri kom til å lage et nytt album etter at bassist Jason Newsted sluttet i bandet.

Mye av grunnen til at Newsted sluttet var fordi han gjennom mange år hadde følt at han ikke helt var akseptert som et likeverdig medlem av bandet. Han hadde i mange år måttet finne seg i behandling som inkluderte å få tingene sine kastet ut av hotellvinduer og få bestilt romservice i sitt eget navn til de andre bandmedlemmene.[2]

Tidlig i 2002 bestemte Metallica seg gjennom avstemning å hyre en psykiater. Bandet hadde begynt å skjønne at det var for mange musikalske interesser i gruppen, og at egoene til de individuelle bandmedlemmene begynte å vokse seg for store. Newsted mente at det var idiotisk at de som en av verdens største band ikke skulle kunne klare og takle dette problemet på egenhånd. Dette har Jason i intervju fortalt at var den endelige faktoren som fikk han til å bestemme seg for å forlate bandet.[3]

I 2002 begynte allikevel Metallica arbeidet på sitt nye album, som etter hvert skulle komme til å få tittelen «St. Anger». Mange fans[hvem?] hadde voldsomme forhåpninger til dette albumet og mange håpet på at bandet skulle gi ut en plate som lignet mer på deres tidligere album sjangermessig. Arbeidet med det ferdige albumet skulle bli tungt. Problemene startet bare uker etter at arbeidet med den nye skiva hadde startet, når vokalist James Hetfield sjekket inn på rehabilitering for alkoholmisbruk.[4]

Testament-vokalist Chuck Billy ble så skuffet av en av hans største thrash metal-forbilder at han leverte St. Anger tilbake til platebutikken, noe han aldri hadde gjort med et musikkalbum før.[5]

Innspilling[rediger | rediger kilde]

Før arbeidet på St. Anger begynte ble det gjort grunnlegende endringer i arbeidsfordelingen mellom bandmedlemmene. Tidligere var det slik at de fire artistene jobbet individuelt med sine deler av albumet. Trommene ble arrangert av Ulrich, bassen ble komponert av bassisten: i dette tilfellet Jason Newsted og gitarriff og soloer ble skrevet av Kirk Hammett og vokalist James Hetfield. Sangtekstene ble også hovedsakelig skrevet av Hetfield. På dette albumet hadde bandet i stedet bestemt seg for at alle skulle få bidra på alle fronter. I dokumentaren Some Kind of Monster påpeker produsent Bob Rock at dette var en barriere som tidligere ikke hadde vært brutt.[6]

Produksjonen av albumet begynte i Presidio, San Francisco, California i 2002. Etter mange år med lang avstand fra familiene sine så valgte bandet at det var på tide å spille inn et album i hjembyen sin, men etter frontman James Hetfields opphold på rehab, omtrent 3 måneder inn i innspillingsprosessen så ble studioet likevel flyttet til Metallica sitt hovedkvarter. Fire av sangene som kom på det endelige albumet har blitt avslørt av produsent Bob Rock å ha kommet fra Presido-innspillingene. Disse er: «Frantic», «Some Kind of Monster», «All Within my Hands» og «Invisible Kid».[7]

Sporliste[rediger | rediger kilde]

  1. «Frantic» (5:51)
  2. «St. Anger» (7:21)
  3. «Some Kind of Monster» (8:26)
  4. «Dirty Window» (5:24)
  5. «Invisible Kid» (8:31)
  6. «My World» (5:45)
  7. «Shoot Me Again» (7:10)
  8. «Sweet Amber» (5:27)
  9. «The Unnamed Feeling» (7:10)
  10. «Purify» (5:14)
  11. «All Within My Hands» (8:49)

Singler[rediger | rediger kilde]

Sporene «St. Anger», «Frantic», «The Unnamed Feeling» og «Some Kind of Monster» har blitt gitt ut som singler.

Listeplasseringer[rediger | rediger kilde]

Land Høyeste plassering
Østerrike Album Top 75 1
Belgia Album Top 50 1
USA, Billboard Hot 200 1
Danmark Album Top 40 1
Finland Album Top 40 1
Tyskland Album Top 50 1
Irland Album Top 75 1
Norge, VG-lista topp 40 1
New Zealand Album Top 40 1
Portugal Album Top 30 1
Sverige Album Top 60 1
Nederland Album Top 100 2
Sveits Album Top 100 2
Frankrike Album Top 150 3
UK Album Top 75 3
Italia Album Top 50 4

Personell[rediger | rediger kilde]

  • Metallica
  • Bob Rock – bassgitar, Produsent, Lydtekniker, Lydmiksing
  • Anton CorbijnFotografier
  • Scott Cunningham – Produksjonskoordinator
  • Mike Gillies – Digital ingeniør, assistent
  • Paul Wood – Gitarteknikker
  • Wayne Isham – Direktør
  • Dana Marshall – Produsent
  • Vlado Meller – Lydmestering
  • Colin Mitchell – Kameraoperatør
  • Paul Owen – Monitorer
  • Jean Pellerin – Redigering, Kameraoperatør
  • Pushead – Coverillustratør
  • Ryan Smith – Kameraoperatør
  • Pascal Brun & Comenius Röthlisberger (TeamSwitzerland) – Robert image

Referanser[rediger | rediger kilde]