Spyttkjertel
(Omdirigert fra «Spyttkjertlene»)
Spyttkjertlene er mange små kjertler i munnhulen som produserer spytt. Det er imidlertid i de tre store parene med spyttkjertler som produserer mest sekret, normalt ca. 1-2 liter i døgnet hos mennesker.
Spytt inneholder slimliknende stoff, mucin, et såkalt glukoprotein som virker smørende, samt det basiske enzymet amylase, som spalter stivelse (et polysakkarid) til disakkarider. Spyttet hjelper også til med oppdelingen av mat i munnhulen, gjennom å bløte den opp.
- Undertungespyttkjertelen (glandula sublingualis) finner vi i sulcus sublingualis (de to skrå forhøyningene under tungen). Kjertelen tømmer sitt sekret i flere små og en stor utførselsgang like foran tungebåndet og bak fortennene i underkjeven. Innerverses av hjernenerven nervus Facialis
- Ørespyttkjertelen (glandula parotis) finner vi foran øret på den bakerste delen av underkjevens sidegren. Utførselsgangen løper fremover på utsiden av den store tyggemuskelen og kjertelen tømmer seg på innsiden av kinnet i høyde med 12-års jekselen i overkjeven. Innerverses av hjernenerven nervus Vagus
- Underkjevespyttkjertelen (glandula submandibularis) finner vi bak musklene i munngulvet og ned under underkjevenbeinet. Utførselsgangen går fremover under tungen i sulcus sublingualis (de to skrå forhøyningene under tungen) og ender opp bak fortennene i underkjeven. Innerverses av hjernenerven nervus Facialis.
 | ||
Antroposentrisk: Artikkelen bør utvides slik at den ikke kun omhandler mennesket, når temaet har relevans for mange flere organismer.
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.