Sporlys

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sporlys på en skytebane

Sporlysammunisjon (også kalt sporlys) bruker spesielle kuler som er modifisert for å inneholde en liten pyroteknisk ladning i bakre del. Ladningen antennes når kulen avfyres, ved at fosforet (evt.magnesium eller strontium) antennes av den høye varmen og trykket i løpet under avfyring og brenner med et kraftig lys, noe som gjør de synlig i mørket. Dette gjør at skytteren kan følge kulens bane, og endre siktet etter behov.

Sporlys kan også brukes for å rette ildledning mot et spesielt mål, siden kulens bane er synlig for andre soldater. Ulempen er at sporlys også avslører skytterens posisjon ved at man kan spore kulens bane tilbake til utgangspunktet. For å gjøre dette vanskeligere er de fleste moderne sporlys utstyrt med en forsinket antenningsmekanisme slik at de først blir synlige etter å ha vært i flukt en viss avstand. Dødeligeheten til sporlys er tilnærmet lik den for normal ammunisjon uten sporlys. Tap av masse og det faktum at kulen «brenner» vil til en viss grad kunne påvirke kulens bane. Kulen har derfor et større volum i forhold til vekt, enn en kule uten sporlys. En kule med sporlys vil ha en høyrere hastighet og "flatere" kulebane ved at det som brenner bak prosjektilet fører til at baksiden av kula ikke har undertrykk, som vanlige prosjektiler får. Denne effekten utnyttes ved enkelte granater, såkalte "base bleed", som ved denne effekten får lengre rekkevidde.

Standard markering for sporlys er rød lakk på tuppen av kulen. Det er ikke dette som brenner. Selve satsen sitter i et hulerom i bakkant av kulen, omsluttet av mantelen. Dette gjør at sporlyset ideelt sett ikke er synlig forfra.


militærstubbDenne militærrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.